Så, til motellet ankommer en dag en mor og hennes 30-årige mentalt tilbakestående sønn. Og to naturer finner hverandre: Harriet og den tilbakestående Ricky. Men, som alltid, finnes det flere eksemplarer av meget voksne voksne, som ser noe galt i dette vennskapet. Det finnes alltid noen, ut fra ulike motiver, som finner et vennskap "galt", "upassende", "ulogisk", "for sært", "lite holdbart". Det er slike, i dypeste forstand svake, egoistiske og lite smidige mennesker, selv om de kan være intelligente nok, som forsurer og forstyrrer tilværelsens til andre mennesker. Og i verste fall skaper nevroser, bitterhet, raseri og hat. Okke som. Denne filmen føles oppløftende. Den besitter et godt, fint pust av håp og tro, det synger av den, om du skjønner. Trenger en å si noe mer? Men vi sier litt mer. Vi sier at regien er poengtert og finstrøken, og at samtlige skuespillere, bortsett fra Kevin Bacon som Ricky, spiller nett og klokt. Kevin Bacons figur er iblant overtydelig tegnet, og Kevin Bacon overspiller ham nå og da. Men: Overspillet går ikke ut over filmens helhet, neida. Så: Ikke ett eneste galt eller skjevt ord om underholdning, men dette er ikke en film som "bare" vil underholde. Det er en film som søker å si noen vesentligheter om vennskap, medfølelse, vidsyn. Og det gjør den på en klok måte. Bravo! DIGGING TO CHINA.
USA 1998
Regi: Timothy Hutton. Manus: Karen Janszen. Skuespillere: Kevin Bacon. Cathy Moriarty. Mary Stuart Masterson. Evan Rachel Wood.