[FAKTA]Sørlandets Kunstmuseum Arkitekt: Løvdahl AS Byggherre: Statsbygg

I dag åpner Sørlandets Kunstmuseum i byens gamle katedralskole, sentralt beliggende midt i Kvadraturen på hjørnet av Skippergaten og Kirkegaten. Det nye museet, som er én av landets 6 knutepunktinstitusjoner for formidling av billedkunst, ligger i umiddelbar nærhet til Kristiansands Kunstforening og Kunstnersenteret.Den gamle katedralskolebygningen har status som bevaringsverdig bygg, noe som innebærer at nye bygningstiltak kun har vært tillatt mot gårdsplassen. Den eksisterende bygningsmassen er oppført i to byggetrinn der den eldste delen av skolen ble oppført i 1880 med bærende murvegger og trebjelkelag. En senere utvidelse i betong ble oppført i samme arkitektoniske stil i 1930. Planløsningen i den gamle skolebygningen var basert på en tradisjonell langsgående midtkorridor med klasserom på begge sider og trapperom i begge ender. Å erstatte en rigid og repetetiv plan med en åpen og fleksibel planløsning egnet for utstilling av kunst betyr nødvendigvis rivning av mange vegger. 300 tonn løsmasse og stein som har vært fjernet fra bygget under byggeperioden gir et tydelig bilde på dette. Der trappene og korridoren var normerende for den gamle planløsningen er nå forbindelsen mellom etasjene konsentrert i det nye tilbygget der trappen og heisen er plassert. Ved å endre bevegelsesmønsteret i bygget såpass omfattende er det blitt frigjort store arealer som tidligere kun ble brukt som gangareal. De gamle trappene i hver ende av bygget fungerer i dag som rømningsveier.Dagens løsning baserer seg på et nytt tilbygg inn mot gårdsplassen som rommer inngangsparti, heis og trapperom. Tilbygget er formet som en bue i pusset tegl og stål/glass som skjærer seg inn i den eksisterende gamle bygningsmassen. Den bakre delen av tilbygget er kledd med zinkplater. Buede og tiltede former har ridd 90-tallssarkitekturen som en mare. Dekonstruerte elementer har vært brukt i en rekke prosjekter som et forsøk på å konkretisere en dekonstruert virkelighet, og gi uttrykk for en estetikk som søker brudd fremfor et samlende og helhetlig inntrykk. I prosjekter med tilsvarende dekonstruerte elementer som inngangspartiet til Sørlandets Kunstmuseum, smaker det ofte av påfunn i og med at bruddet ikke er en reel reaksjon på noe, men en del av en konstruert situasjon. Med en verneverdig fasade er det både relevant og viktig å markere det som settes til den eksisterende bygningsmassen. Der den jålete brudd-estetikken baserer seg på konstruerte situasjoner vitner tilbygget til Sørlandets Kunstmuseum, i tillegg til å være funksjonelt og praktisk, om både måtehold og dømmekraft i forhold til en forlokkende og hul estetikk. Et annet sympatisk trekk ved tilbygget er valget av materialer i interiøret. Trappen er i stål og glass, mens gulvet og trappetrinnene er utført i slipt og oljet betong. Det er mulig det er budsjettmessige hensyn som har ført til dette, men jeg velger å tolke det som et modig valg å nettopp ikke bruke typisk «dyre» materialer som f. eks skifer eller heis i glass og stål i inngangspartiet til et kunstmuseum. Veggen rett innenfor inngangen er både vakker og monumental, men både denne veggen og heishuset bør ikke erklæres som ferdigstilt før overflaten er adskillig mer bearbeidet.Alle utstillingsrommene har utforede vegger der alle tekniske installasjoner som ventilasjon, varme, elektriske ledninger mm er skjult bak veggen. Dette frigjør store veggflater uten forstyrrende elementer som vanligvis er eksponerte. Veggene er dimensjonert for opphenging i overkant av veggflaten samt at den glatte malte strien tåler mange gangers oversparkling og maling mellom hver utstilling. Utstillingsrommene er minimalt utført med hvite vegger og sort linoleum på gulvene og uten belistning ved dører og vindusåpninger. Den minimale utformingen av rommene er både lojal og diskré overfor kunsten som skal vises, i tillegg til at plasseringen av de tekniske installasjonene i veggen gjør rommene fleksible og praktiske i bruk. Det risikable ved en såpass enkel utforming er at detaljeringen, eller fraværet av den, blir ekstra eksponert. Det finnes flere sårbare punkter i utstillingsrommene, f.eks i overgangen mellom rommene ved sokkelen mot gulvet og i vindusomrammingene. Dette vil kreve kontinuerlig oppfølging fra en vaktmester som elsker jobben sin. Generelt bærer museet preg av streng planlegging og oppfølging. Det er ikke mange bygg hvor dørblad og dørhåndtak har samme høye kvalitet i inngangen til et lager i kjelleren som i museets administrasjon, og det er sjeldent å se et bevisst og gjennomtenkt farge— og møbelvalg og ingen umiddelbart synlige kompromissløsninger. At budsjettet på 42 mill. kr i tillegg er overholdt, noe som vel må regnes som en liten begivenhet i Statsbyggs historie, vitner om innlevelse og sterk detaljstyring fra arkitekten og styrets side.Det har vært delte meninger om hvordan utstillingsrommene på best mulig måte skulle løses. Flere av kunstnerne som sogner til museet ønsket skolens gamle gymsal som museets hoved-utstillingsrom. Av byggetekniske årsaker vurderte arkitekt og byggherre gymsalen som uegnet til utstillingsrom. Den gamle gymsalen rommer i dag magasiner i to etasjer, hvor museets rundt 1000 verk oppbevares. I dagens situasjon har museet, i tillegg til en rekke mindre rom, to utstillingsrom på 122 kvm. Det er rundt 20 kvm som skiller museets største utstillingsrom og magasinene (som totalt har en grunnflate på ca. 143 kvm). Dette vitner om at debatten rundt gymsalen som utstillingsrom, der arkitektens påståtte kunnskapsløshet ble gjentatt til det kjedsommelige, vel så mye tok utgangspunkt i manglende romforståelse og evne til å lese tegninger hos motstanderne. Når dette er sagt så mangler museet et stort fleksibelt utstillingsrom med stor takhøyde og de nødvendige konstruktive egenskaper. Dette er definert som et byggetrinn 2 av Sørlandets Kunstmuseum. Dagens løsning er utformet med tanke på en fremtidig utvidelse av museet med et nytt stort utstillingsrom på gårdsplassen. Den fremtidige utvidelsen er anslått til 10-15 mill. kr og må finansieres lokalt. Til tross for forsikringer fra museets styre er fremdeles et byggetrinn 2 kun på planleggingsstadiet. Det er derfor mulig å se for se en helt annen løsning: Bygget som i dag fungerer som menighetssal med inngang fra Gyldenløves gate kan uten store økonomiske utgifter bli det fleksible utstillingsrommet som museet mangler. Ved å flytte menighetens aktiviteter inn i den gamle Latinskolen frigjøres dette lokalet, og ved å rive det lave bygget mellom Latinskolen og menighetssalen vil det bli passasje ut mot Gyldenløves gate. Samtidig vil gårdsplassen frigjøres til kunstneriske aktiviteter og publikumsformål. Den lille bygningen i tilknytning til menighetssalen vil da kunne gjøres om til en liten leilighet som museet kunne tilby tilreisende kunstnere. Tatt i betraktning at et byggetrinn 2 både er forbundet med store økonomiske utgifter samt stramme restriksjoner fordi et nytt bygg vil ligge tett inntil den fredede Latinskolen vil den skisserte løsningen være mulig å gjennomføre i overskuelig fremtid.[VIG]arkitektur-vignett Maria Kielland Krag