KRISTIANSAND: Dirigent Bjarte Engeset fikk orkesteret til å eksplodere i vellyd allerede ved opptakten til åpningsnummeret, Smetanas ouverture til operaen Den solgte brud. Med et meget vel anrettet lite hopp på podiet, fikk han både orkester og publikum til å være helt «på alerten», som noen ville si det. Den nokså velkjente ouverturen ble fremført med bravour, med en presisjon, i særdeleshet hos strykerne i dette verket, som gav løfter om at dette skulle bli en minneverdig kveld.
Hvilket ble innfridd i neste verk. De fleste av oss stilte vel nokså fri for spesielle forventninger til den bebudede Water Concerto, for vannperkusjon og orkester, som vi hadde lest litt om. Lite ante vi vel hva det skulle være. Tan Dun, denne 47 år gamle kinesiske komponisten, hører ikke bare til de store i kinesisk musikk. Han har for lengst inntatt verdensscenen med sine mange og høyst forskjellige verker.
Mange har vel opplevd at musikk for slagverk og orkester kan være spennende, andre ganger kan det være enerverende, tenderende mot det kjedelige. Slagverk er nå slagverk, uansett hvor mye og hvor lenge man slår. Tilsett så noen liter vann i dertil egnede gjennomsiktige plastboller, eller glassrør, og repertoaret utvides. Musikken blir, på en sterkere måte enn ellers, teater. Ganske fuktig teater.
Tan Duns musikk var i dette tilfellet sterkt preget av kinesisk tonefall og det vi vel forbinder med kinesisk naturfølelse. Orkesteret utfordres til å spille på langt flere strenger enn vanlig. Det tutes i munnstykker, det gnisses på strenger, det synges og hujes, det nærmest rautes og ikke minst klinges. Et arsenal av lyder legges på et par sentrale melodiske ideer, og stemninger oppstår og forvandles, forsvinner og gjenoppstår.
Det var morsomt, tidvis appellerende til meditasjon, det var en opplæring i å lytte etter stillhetens lyd, stillhetens orkester, og det var en anledning til å sanse med ørene på stilker, om det skulle være mulig.
Tan Duns verk ble mesterlig fremført av orkester og perkusjonister, særlig må Gert Francois rolle i dette lydteater fremheves spesielt. Han må være en av de få vann-virtuoser i verden.
Sibelius første symfoni utgjorde andre halvdel av programmet. Også i denne merket man Bjarte Engesets inspirerende hånd, hans faste grep, og hans evne til å forme storheten gjennom nitid bearbeidelse av detaljer. Denne symfonien innleder Sibelius fabelaktige rekke av symfonier, og den er mangfoldig og rik som komponistens verk for øvrig er det. De brå skiftningene mellom patos og inderlighet, mellom glitter og tåke, mellom glede og fortvilelse — alt ble vel ivaretatt av både dirigent og orkester. Det er nok å nevne fugatoen i tredjesatsen i et vanvittig tempo, så presist og vakkert gjennomført at det bare er å ta hatten av i respekt. Dette var en symfonisk helaften med spenst og bredde, en kveld til å bli både glad og stolt over.
Emil Otto Syvertsen
KONSERT
Kristiansand Symfoniorkester
Dirigent: Bjarte Engeset
Solister perkusjon: Gert Francois, Henning Seldal og Thomas Hansen
Agder Teater, hovedscenen, fredag kveld.