Er det noen som husker fjorårets norske Grand Prix-vinner? Akkurat. Lars Fredriksen har vel gått i glemmeboken til de fleste, og den bebudede debutplata har latt seg vente på i sju lange og sju breie. Årets vinner derimot, 18-årige Stig Van Eijk, er på rekordtid klar med en hel cd. Bergenseren som kom fra Colombia som spedbarn har ingen planer om å gå i den samme glemmeboka som en drøss tidligere såkalte melodifestivalstjerner. "Where I Belong" er et popalbum som forteller om en ung kar med talent, selv om dusinvaretilsnittet absolutt er til stede. Det er litt i glatteste laget, og tekstmessig er det høvelig A4. Men faktisk er låtene Van Eijk har skrevet selv blant platas beste og mest fengende. Det å forvente at han skulle klart å fylle et helt album fra Grand Prix-seieren 27. februar og fram til i dag, ville vært i drøyeste laget. Van Eijk oppgir 60-tallet, Elvis og Stones blant sine inspirasjonskilder, men Van Eijks musikalske uttrykk ligger milevis unna. Her gås det i fotsporene til Backstreet Boys, Boyz II Men og andre poppisgrupper. Og Van Eijk fyller høvelig godt igjen etter seg, eksempelvis med tittelkuttet og "Breakout". Plata er produsert av blant andre kristiansanderen Stein Berge Svendsen og David Eriksen (Baba Nation), og Stig Van Eijk er definitivt det minst sidrumpa som har kommet ut av Norsk Melodi Grand Prix på alt for lenge. Og som faktisk har et holdbarhetsstempel som strekker seg ut over datoen for den årlige europeiske melodifinalen.
Van Eijk Where I Belong Mercury 546 270-2
Morten Sørdal (May 27 1999 12:25)