BERGEN: — Jeg må si jeg savnet litt trøkk. Det manglet liksom litt av det kjuagutt-aktige, sier en bergensdame etter åpningsseremonien for Festspillene i Grieghallen i går. En annen synes det var vakkert, stille og til ettertanke. Årets festspillåpning var definitivt annerledes enn før.De kongelige kom, og Kongesangen ble avsunget så stille, så stille - i Benjamin Brittens arrangement. Uvant og forbausende for mange, men typisk for hele atmosfæren over åpningen.Ute var alt var som det skulle være, og som det vanligvis pleier å være, da bergenserne åpnet sine 12 dager lange festspill, med både Kongen og Dronningen til stede. Bunader og søljer blinket i solskinnet, og innimellom det festkledte Grieghall-publikum snirklet seg fire menn på tre metes høyde, med teleskophalser, og gjorde humoristiske tilnærmelser til forbausede bergensere. Det var «Les Bigbrozeurs» (de store brødrene) - årets gjestende gateteater som like godt ble med inn til åpningsseremonien.Bergenssangen het denne gang «Sang til Bergen», og begynte ved at Bergen Domkantori kom nynnende «Den nystemte» inn på scenen, og så sang de den også stille og rolig, mens publikum ble invitert til å synge med. Ikke noe orkester denne gang. Men den var da der, sangen som i fjor så provoserende for bergenserne ble utelatt av programmet.Tre folketonesangere - Berit Opheim, Sa¿d Chraibi og Anne Azema - sang hver sin bønn om fred, en til Gud, en til Allah og en til Jesus! Folkemusikk fra Fes i Marokko vekslet med teaterinnslag fra Nationaltheatret i Oslo, og fjorårets festivalkunstner, Leif Ove Andsnes, spilte sammen med årets, Christian Eggen, en Bach-koral arrangert av Gyorgy Kurtag: «Liebster Jesu, wir sind hier», også den stille og andektig.Samtlige talere, både ordfører Ingmar Ljones, festspilltaler Gavin Jantjes fra Henie-Onstad senteret på Høvikodden og Hans Majestet kong Harald talte om fornyelse, og om det å skape tradisjoner i stedet for å bevare dem, kongen i bilder fra seilsporten:- Festspillene er under seil. Vi skal runde noen bøyer. Alternativet til å krysse opp mot vinden er å ligge stille, sa han, og pekte på at det skal Festspillene ikke.Og da alle trodde at nå skulle det hele avsluttes med avsynging av «Ja, vi elsker», ble diktet lest av skuespilleren Rut Tellefsen. Det også ganske stille og fredelig, og langt fra pompøst. Deretter gikk Kongen og Dronningen stille ut av salen, og seremonien var over. Forsommeren 1999 var tydeligvis ikke tiden for den uhemmede og lett sjåvinistiske pomp og prakt som akkurat denne seremonien ellers har vært befengt med. (May 20 1999 11:41)