Å fremføre Rossinis «Petite messe solennelle» — lille høytidelige messe - er ingen liten oppgave. Krevende er den, både for solister, kor og instrumentalister. Aktørene i Domkirken søndag kveld løste oppgaven med bravur, eleganse og inderlighet. Messen er på mange måter et merkverdig verk. Kanskje den minst høytidelige av samtlige messe-komposisjoner som fins, og slett ikke liten, som tittelen antyder. Tidsomfang på halvannen time, en vidunderlig veksling mellom store korpartier, solistkvartett og solistene hver for seg, med den sjeldne instrumentkombinasjonen to klaverer og et harmonium - alt i alt et bokstavelig talt enestående verk.Verket fikk en enestående fremførelse. Domkoret med varm, sterk og fulltonende klang imponerte med omsorgen for både detaljer og de store linjer. Her var det åpenbart lagt ned svært mye arbeid både fra korets og dirigentens side. Solist-laget var meget vel sammensatt med stemmer som stod til hverandre og som hver for seg bare var en sann fryd å lytte til. Det var en sterk opplevelse å overvære denne fremførelsen, både fordi den var helt spesielt god og vellykket, og fordi en slik messe har verdier som bærer gjennom århundrene. Komponert i 1864 i et romantisk og egentlig nokså u-kirkelig tonespråk; Messens og Rossinis bønn om fred, «Dona nobis pacem», griper sterkt, både på grunn av tonespråket og det aktuelle behov for bønn om fred akkurat nå. Kirken burde vært fullsatt denne søndagskvelden. Det var den ikke, men de omkring 200 som var der, fikk en vakker og givende førpåske-opplevelse. Emil Otto SyvertsenKONSERTGioacchino Rossini: Petite messe solennelleKristiansand DomkorSolister: Jacquelyn Fugelle, Caroline Amneus, Rafael Vasquez, Mathias Hausmann. Ved klaverene: Stephen Wilder og Solveig RefvikHarmonium: Gill WilderDirigent: Andrew WilderKristiansand domkirke.