Igjen spiller John Travolta lånehaien Chili Palmer, en tøff snakkemaskin i kule klær.
I «Get Shorty» fikk Chili Palmer suksess som filmprodusent i Hollywood.
Men se: Han blir involvert i en bransje som er mer kynisk, råtten, flyktig og farlig enn filmbransjen: Platebransjen.
Ingenting skal tas alvorlig her. Og ingenting tas alvorlig, heller, og slett ikke menneskeliv. Bortsett fra én ting: Ens ego. Det tas til gjengjeld dødsens alvorlig.
Det det gjelder i «Be Cool» er å få en god bit av kaka, den kaka som gir rask profitt og iøynefallende posisjon.
Det er vittig og saftig underholdende, tross heftige svik, brå død, løgner så digre som italienske jernbanestasjoner og like mye falskhet som i hundreogfemti politiske valgløfter.
Det er morsomt fordi alle de fargerike og til dels spinngale egoene aksepterer spillets regler og samtidig utviser en stor vitalitet. Og gjennom denne vitaliteten gnis filmen inn med humor, humør, frekkhet og en meget lakonisk ironi.
Og se så om ikke Uma Thurman og John Travolta — igjen, som i «Pulp Fiction» - havner på dansegulvet. På latinsk manér, denne gangen.
Joda!
Knut Holt
Be Cool
USA 2005
Regi: F. Gary Gray etter en roman av Elmore Leonard
Skuespillere: John Travolta, Uma Thurman, Vince Vaugh, Cedric the Entertainer, André 3000, Christina Milian, The Rock, Steven Tyler