Denne følger for så vidt det samme sporet, men legger seg mer et sted mellom The Weezer og The Jam. En del mer rent rocka og fyldigere låter, med andre ord, selv om arrangementsmessig sparsomlighet, taktskifter, raske gitarriff og skarpe bassganger fortsatt er der. Likevel føles det litt som en heis på nedtur, dette. Låtene er catchy, men ikke «så» catchy som sist. Og når elementet av overraskelse også er borte, blir det hele noe tammere.
ROBERT HOFTUN GJESTAD
Opp og ned
Hot Hot Heat
Elevator
Sire/Warner