ROSKILDE: Marilyn Manson er mannen som får kristenfolket i Kristiansand til å erklære unntakstilstand før han har kommet. Med gårsdagens konsert på Roskildefestivalens grønne scene, oppfylte han alle forventningene til årtusenskiftets Antikrist.Han mobbet kristendommen, var blasfemisk, dekadent og sint og slem. Til slutt leflet han litt med nazismen, og det syntes 2000 ungdommer var skikkelig stas. Det var så mange som var igjen etter at Metallica var begynt borte på orange scene. Da Manson startet, må det nemlig ha vært nærmere 5000 i og rundt teltet.Skikkelig fæl fyr

Og det var godt han spilte innendørs. Ute i den lyse sommerkvelden ville nok det lyssterke showet ha kommet sørgelig til kort. Uten spektakulært lys og ditto lyd, er nemlig Manson lite annet enn en stygg latex-guru. Lakkbuksa viste rumpa da han snørte den opp i livet, samtidig som han brukte mikrofonene som onaniobjekt: «Er jeg fæl nå, eller».Musikalsk er Manson mer metallisk og knallhard fra scenen enn han har vært på CD i det siste. Han bruker mange låter fra det gamle repertoaret, og i går skrek tusener av stemmer med på de mest populære av dem. Men uten sceneshowet og fremtoningen ville han altså vært lite til kar. Mansons suksess ligger nemlig i ideologi, image og provokasjon.Jesus på kokain

Som for eksempel da han påsto å ha tatt en prat med Gud forleden. Samme dag som Filiadelfia hadde bønnemøte i Bendiksbukta skal Gud ha fortalt Marilyn Manson at Jesus brukte både kokain og LSD. — Så hvorfor i helvete kan ikke jeg gjøre det samme, skrek han. Og fansen ga ham sitt massive bifall.Etter lukta å dømme, var det heller ikke bare tobakk som ble røykt under konserten, og mot slutten var det tid for å lefle litt med nazismen, etter å ha slått i stykker en gitar. Under et mellomspill kom talerstolen med lynlogoen opp, og da lyset atter kom på, sto Manson i predikantklær og rev i stykker en bok, som ikke kunne forestille annet enn Bibelen.Marilyn Manson er mannen ingen vil gå glipp av på Quart Festivalen. «For tenk om han finner på noe galt som jeg ikke får se», tenker du kanskje. Dersom han får samme lyd- og lysbacking som i går, er han absolutt verd å få med seg.Men, fanteriet han finner på mellom låtene, er altså ikke ett fnugg mer provoserende enn det de fleste glamrockere fant på på 70-tallet.

Torgeir Eikeland i Danmark