Anne Oterholm:
Avslutningen
Roman
Gyldendal
"Men Jone har selvfølgelig alltid vært sånn. Helt fra vi var små. Tilsynelatende veldig, veldig åpen. Men egentlig veldig, veldig opptatt av seg selv. Det dreier seg bare om det: Åpenhet og selvopptatthet", tenker Mona, hovedpersonen i Anne Oterholms siste bok, "Avslutningen". Tankene er rettet mot søsteren som med sine hyppige og enerverende telefonsamtaler stadig griper forstyrrende inn i hennes verden. Ordene kunne delvis stå som en karakteristikk av henne selv. Mona studerer litteraturvitenskap. Fordyper seg i Camus og eksistensialismen. Er svært opptatt av hat-problematikken. Hun går til de grader inn i stoffet at hun til en viss grad fjerner seg fra omverdenen. Nedlatende, nærmest med forakt, synes hun at søsterens intetsigende skvalder; referat fra det normale pulserende livet utenfor, går henne på nervene. Stort sett består betroelsene i den siste utviklingen mellom søsterens venninne Nina og hennes samboer Jon. Tross sin mangel på tilstedeværelse griper Mona sjansen til å snappe Jon, under midlertidige forviklinger mellom ham og Nina. Anne Oterholms roman er gjennominspirert av Camus og hans ideer. Absurditetsfølelsen og fornemmelsen av fjernhet har hun overført til hovedpersonen. Og hun setter konfrontasjonen mellom det meningssøkende mennesket og en tilværelse som virker meningsløs opp mot individets evne til umiddelbart å nyte livet her og nå. "Avsløringen" er en interessant roman. Troverdig eller ikke. Jeg ble trukket med inn i den underlige uvirkelige stemningen Oterholm har skapt Hannelore W. Langstrøm