Allerede etter åpneren «Magnuspassionen» blir jeg kvalm. Her fremstiller han seg selv som Vår Herre og livets store profet i et smektende salmearrangement. Sikkert ment som en spøk. I så fall en veldig dårlig spøk. Deretter fortsetter han i en usmakelig 80-talls puddelpop stil. Han sparker hit og dit, og treffer tydeligvis noen svensker hjemme. La dem få ha Magnus Uggla for seg selv.
Rune Slyngstad
Magnus Uggla
Den tatuereda generationen. (Sony)