Bendiksbukta ble sprengt til randen i går kveld. Inngangen til området der det er ølservering måtte stenges flere ganger på grunn av kaotiske tilstander. Det var så fullt at det var ubehagelig for dem som ønsket å stå et stykke fremme for å digge den lange rekken med tøffe rockelåter til bandet som så overraskende kom tilbake i år.
«Die-hard-fansen» kunne sikkert gått med på å kutte av seg en finger eller to for å få oppleve nettopp dette. Mens Black Frances og resten av bandet ble varmere og varmere i trøya på scenen, økte temperaturen tilsvarende foran scenen. Sjelden har det kokt mer i Bendiksbukta. Som en stim med to-tre tusen makreller på heseblesende jakt etter luft, eksploderte publikum i ren ekstase etter hvert som Pixies dro sin parade med klassikere fra backkatalogen.
Black gjorde lite for å kommunisere med publikum. Han behøvde ikke det. Fansen var med på riffene fra første stund. Musikken talte for seg enten det var snakk om surf, punk, hardcore rock eller mer poppa saker.
Denne bredden og variasjonen i uttrykk kan virke litt uryddig og forstyrrende, men er likevel en nødvendig og selvsagt del av dette bandet som antagelig aldri har vært mer populære i Europa enn nå. Selv om de ikke har levert noe nytt album.
Så kan noen beskylde dem for å kjøre denne runden for å fylle kontoen. Det er i så fall vel fortjent. For de ble neppe rike mens de var på sitt mest kreative. I ettertid ser vi hvilken innflytelse og betydning deres musikk har hatt.
Ikke rart det kokte i Bendiksbkuta, selv om kald vind og vått regn gjorde alt for å stoppe den store festen for fansen. Rune Slyngstad
Pixies
Bendiksbukta kl. 21.30