Den mulige millionsatsning på film i Kristiansand har skapt stor entusiasme innen berørte miljøer — hvem ville ikke sette pris på et slikt pengedryss? En slik satsning bør imidlertid vurderes opp mot formålsparagrafen til Cultiva: om å sikre arbeidsplasser og gode levevilkår i Kristiansand. Det er stiftelsens styre som er stiftelsens øverste forvalter av stiftelsens kapital. Styrets beslutninger er imidlertid begrenset av stiftelsens vedtekter og formål - spesielt gjelder dette utdeling av midler. For å få fastlagt hvilke begrensninger vedtektene i Cultiva legger på styrets handlingsrom, så må vedtekten tolkes. Det er grunn til å minne om at en stiftelse er en selveiende institusjon - i motsetning til for eksempel aksjeselskaper, ANS eller andre selskapskonstruksjoner. Det er ingen som eier Cultivas kapital, og stiftelsen skal være løsrevet og selvstendig fra både stifter, den som har bidratt med stiftelseskapitalen og andre interessenter som kan antas å nyte godt av stiftelsen. Cultiva eier seg selv. Styrets lojalitet og forpliktelser knytter seg utelukkende til stiftelsen og da dens vedtekter. I større grad enn i aksjeselskaper, må en foreta en objektiv fortolking av stiftelsens vedtekter. Det kan være lite tvil om at vedtektene i Cultiva krever at stiftelsens utdelinger skal gi varige virkninger for arbeidsplasser. Kortvarige og midlertidige positive virkninger for arbeidsliv faller med andre ord utenfor formålet. Det er avgjørende at det på tidspunktet for utdelingen er sannsynlig at bidraet oppfyller kravet til Cultivas formål. Om bidragene i ettertid viser seg likevel ikke å bidra til stiftelses formål er ikke avgjørende. Poenget er at styret plikter å bygge på den om konsekvenser av subsidiering og støtte en har tilgjengelig når beslutningen om utdeling tas. Vi minner også om at vedtektenes krav om å sikre arbeidsplasser og gode levevilkår i Kristiansand er kumulative krav til de prosjekter som støttes. Det er ikke nok at bare ett av formålene ivaretas.Hvorvidt det offentlige bør bruke mer midler på kulturformål, er ikke emne for denne artikkelen, men derimot prioritering mellom forskjellige kulturelle formål. Det er lett å øke aktivitetene på kultursiden så lenge det skjer ved hjelp av økt offentlig forbruk. Det derimot langt mer krevende å skape kulturaktiviteter som er tilstrekkelig verdiskapende i et marked og dermed fullt ut betaler sine egne ansatte. Økonomisk forskning har vist at næringsspesifikk offentlig støtte ofte gir lav avkastning, og ikke skaper langsiktig levedyktige arbeidsplasser. Mens det i dag er utenkelig å subsidiere tungindustri som Jernverket i Mo i Rana, er nå spesifikke kultursektorer blitt et yndet mål for næringssubsidier. Hovedargumentet er gjerne at kultursektoren er en vekstbransje, og at det er positive ringvirkninger av slik satsning på andre bransjer. En nærmere analyse viser imidlertid at veksten i store deler av kultursektoren skyldes økte offentlige overføringer, og spesifikt at den norske filmbransjen preges av generelle lav verdiskapning. For å sitere fra side 51 i Forprosjektet Filmbyen Kristiansand: I hele Europa er man også [som i Norge: vår tilføyelse] i større eller mindre grad avhengig av offentlig støttemidler for å opprettholde både kvantitet og kvalitet i filmbransjen. Agnete G. Haaland fra Norsk Skuespillerforbund har videre uttalt at ..til tross for at behovet [for skuespillere] er stort og oppgavene mange, er virkeligheten beintøff, og videre: tarifflønn, forsikringsordninger og pensjonspoeng er fremmedord innenfor nesten alle de prosjektene som realiseres (Dagbladet, 13 februar, 2002). Vi ser med andre ord lite til effekter som skal sikre arbeidsplasser som formålsparagrafen til Cultiva forlanger og stiftelsens styre er bundet av. Her kan det presiseres at formålet for så vidt er oppfylt dersom bidragene fra Cultiva har som virkning at allerede etablerte arbeidsplasser (som evt fremstår som usikre i fremtiden) - sikres. Vedtektene kan ikke forstås slik at det ubetinget kreves at det etableres nye arbeidsplasser. En nyetablering av arbeidsplasser er sånn sette verken nødvendig eller tilstrekkelig til å oppfylle formålet, dersom satsingen ikke gir en varig effekt for dagens etablerte arbeidsplasser.Også internasjonalt er filmbransjen preget av lav lønnsevne. I Hollywood har de fleste skuespillere mindre enn 100000 kroner i årslønn, mens det er et fåtall som tjener millioner. De aller fleste skuespillere i USA overlever ved å ha ekstrajobber. De fleste skuespillere lever i håpet om den store rollen - den store gevinsten! Det samme dilemma kjennetegner forøvrig prosjektet Rock City. Skal Kristiansand satse på filmbransjen, og for så vidt også store deler av rockebransjen, så vil en med andre ord tilrettelegge for bransjer med svak generell lønnsevne. Filmbransjen er preget av sterke etablerte miljøer - både nasjonalt og internasjonalt, men disse ligger ikke i Kristiansand. Videre er det et stort antall byer som satser på å skape filmbyer. Dette skulle tilsi at det blir mindre attraktivt for Kristiansand - siden en konkurrerer om mye av de samme talentene. Kristiansand er kort og godt sent ute på banen. Videre er filmbransjen i meget stor grad prosjektbasert, slik at det er vanskelig å binde aktørene i bransjen til byen. I den grad lokale skuespillere, producere etc. lykkes internasjonalt, så skulle all tidligere erfaring tilsi at de aller fleste flytter ut! Med andre ord, Kristiansand blir sittende igjen med bransjens minst vellykkede. Dette er dessverre ikke gjenstand for diskusjon i rapporten om filmbyen Kristiansand. Vi vet fortsatt ikke om Filmbyen Kristiansand vil kunne oppfylle Cultivas formålsparagraf: å sikre arbeidsplasser og gode levevilkår i Kristiansand.Vår konklusjon er at filmbyen Kristiansand har få forutsetninger for å skape sikre arbeidsplasser innenfor dette segmentet. Vi kan derimot se frem til et evigvarende subsidiebehov! Dette forhindrer ikke at enkeltpersoner eller enkeltbedrifter fra bransjen vil kunne lykkes - bare at det i gjennomsnitt vil være en lite lønnsom bransje i Kristiansand. Hvis Cultiva velger å bruke titalls millioner på Filmbyen, så vil det naturligvis være en kortsiktig gevinst i berørte miljøer - blant annet vil det gi høyere flytrafikk til Oslo og flere hotellbesøk i Kristiansand (fra skuespiller og andre innleide). Men når subsidiene slutter - og det er vel Cultivas ambisjon? - så vil vi forvente at mye av aktiviteten vil forsvinne bort. En god utnyttelse av Cultiva-millionene bør fokusere på områder hvor byen har et etablert kommersielt miljø, hvor bedrifter og personer har en sterk tilknytning til byen, og hvor en kan forvente vekst i privat etterspørsel.