Dette må være en av tidenes mest overraskende, merkelige og på samme tid gledeligste band-gjenoppstandelser. Overraskende — fordi det er hele 28 år siden de sist var sammen i studio. Merkelig, fordi de på sett og vis ikke tilfører vesentlige nye musikalske elementer til sitt navn. De høres ut som et fritt flytende klangsammensurium med David Jacksons ofte hysteriske saksofon eller milde fløyte, Peter Hammills anstrengte kliniske vokal og hissige gitarer, intrikate rytmiske skift og orgelets massive bakvegg. Gledelig fordi VDGG faktisk var et av progrockens mest interessante utøvere. «Present» når derimot ikke opp til gamle høyder. Den bare antyder gammel storhet. «Every Bloody Emperor», «Boleas Panic» og «Nutter Alert» er det musikalske tverrsnittet. Best er de når de begir seg inn i improvisasjonens og eksperimenteringens vold. Da oppstår mystikken og intensiteten, denne uforutsigbarheten som de vrir så lekent ut av omgangen med ulike genre. SVEIN ANDERSEN
Rock som
frihetsmiddel
VAN DER GRAAF GENERATOR
Present
Virgin/Capitol