Ikke før har debatten lagt seg etter Jesus-filmen til Mel Gibson, så kommer bokbomben Da Vinci-koden på det norske bokmarkedet. Jesus var ikke Gud, men et alminnelig menneske som var gift med Maria Magdalena og hadde en datter, hevder boka.

Thrilleren har skapt enorm debatt i USA, hvor den på ett år er solgt i over seks millioner eksemplarer. Boken er oversatt til 40 språk og selges i stabler fra bokhandler over hele Vesten. Folk leser den på strender, kafeer, busser og på flyplasser; fjetret av spenningen og av den kulturhistoriske bomben boken inneholder.

Årsaken til den ekstreme populariteten er at boken gjør to ting samtidig: Den stiller de samme grunnleggende spørsmålene som den opplyste allmennheten har til autoriteten til dem som påberoper seg å være våre åndelige hyrder, og den gjør det i en litterær form som får leseren direkte hekta.

Det skjer i kombinasjonen av en voldsomt, spennende driv og intellektuell forbløffelse.

Boka stiller spørsmål ved selve kjernen i de trosforestillingene vår vestlige kultur er bygd opp rundt. Og den gjør det på en så intellektuelt troverdig måte at den nødvendigvis må avstedkomme forbløffelse og undring.

Funnene av dødehavsrullene etter krigen og andre tidligkristelige, gnostiske skrifter har synliggjort at Bibelen er et menneskeredigert utvalg av tekster.

Da Vinci-koden påstår at utvelgelsen av tekster skjedde bevisst for å passe de politiske ambisjonene til den romerske keiseren Konstantin på 300-tallet. Han ville fjerne alle spor av kvinners rolle i gudsdyrkingen, av beretninger som kunne undergrave troen på Jesus som Guds sønn og på at Jesus kan ha vært gift med Maria Magdalena.

Konstantin var ingen kristen, hevder forfatter Dan Brown, men lot seg nærmest tvangsdøpe på dødsleiet. Hans prosjekt var å hive seg på vinnerlaget blant de stridende romerne, som han innså var de kristne. Dermed tok han regissørrollen og skapte kristendommen i sitt bilde og utelot det som ikke passet hans politiske mål. Slik ble den autoriserte Bibelen til, hevder Brown.

Dette er bakteppet for hendelsene i romanen.

Spenningen dreier seg om hvorvidt dokumenter som beviser denne alternative historien skal avsløres og dermed sprenge den vestlige kristendommen i stykker. I kampen om dette skjer det mord, kidnapping, bedrag, forelskelse, avlytting og ikke minst mye tankearbeid. Her møter vi frimurere og representanter fra den strenge, katolske sekten Opus Dei, den som bruker selvpisking som disiplineringsmetode.

Det særegne med denne thrilleren er at det er kunnskap om historie, kristendom, symbolikk og kryptologi som må til for å løse oppgaven. Dette er i dypeste forstand en intellektuell roman.

Kristenheten i USA er selvfølgelig i harnisk som følge av Da Vinci-koden. 10 bøker og pamfletter er visstnok utgitt for å motbevise den og ta brodden av den skeptisismen romanen har medført.

Kampen raser for tiden om retten til å definere hva som er sann kristendom og hva som er riktig gudstro, på film, i litteratur, i kirken og i våre hjerter.

Derfor er denne boken så brennbar.

Valerie Kubens