MUSIKK: Stein Roger Sordal er på sitt lykkeligste. Sitt mest kreative. På familiehytta i Setesdal, midt mellom låtskriving og plateutgivelse. Hele denne uka bruker han til innspilingen av sitt nye album, "New Dawn, Old Horizon".

— Det er på grunn av dette jeg driver med musikk. Dette er det aller beste. Når man har en idé og får gjøre den virkelig sammen med andre musikere, sier han.

— Og så er det utrolig inspirerende å være her oppe. Det er så stort her, og vi er så små. Dessuten er det en lyd i den hytta som kler oss veldig godt. Det akustiske lyder veldig varmt når det er så mye tre rundt.

- Dere spilte inn den forrige plata også her. Kommer denne til å ligne?

— Vi prøver å utvikle uttrykket vi hadde på den plata. Alt koker ned til å prøve å lage noe som skiller seg litt ut. Målet er at man etter ti sekunder skal høre at dette er Sordal. Det er en vanskelig prosess. Det tar tid. Men det er det vi prøver på.

Spagettiwestern

GJENNOMGANG: Trommis Tommy Jacksonville spiller av gårsdagens innspiling. Sordal (t.h.) lytter, mens bassist Bjarne Severinsen (bak, t.v.), og keyboardist Kenneth Silden lager frokost. Gitarist Michael Aadal var ikke til stede da Fædrelandsvennen var på besøk. Foto: Torstein Øen

Sordal tilbrakte store deler av oppveksten her. Med utsikt mot det meste som kan være vakkert i naturen. Og med familiemedlemmer rundt seg, som spilte folkemusikk fra Setesdal til alle døgnets tider.— Jeg har elsket de folketonene helt siden barndommen, og jeg har forsøkt å putte dem inn i alt jeg har laget - i alle sjangre jeg har jobbet med. Det har vært med på å tilspisse sounden min og definere meg som artist, sier han.

- Du har sikkert umiddelbart noen tanker om hvordan en ny sang skal låte til slutt. Hva hører du i hodet ditt når du har laget en låtskisse på gitaren?

— Da hører jeg melodilinjer, og så hører jeg noen paralleller og undertoner som tar låten et annet sted. Det er gjerne den stilen som blir brukt i spagettiwestern-musikk, bare at jeg ikke hører de instrumentene, jeg hører våre instrumenter. Det låter rundere og mykere, men det er den ånden jeg hører under min melodi, og som bygger den opp.

- Hva er det du liker med den spagettiwestern-sounden?

— Det er vanskelig å forklare. Jeg vil at det skal låte som et soundtrack, at hele plata skal være en stemning. Hvis musikken kan ta med lytterne et sted, gi dem assosiasjoner, så har jeg lykkes. For meg er de assosiasjonene ville vesten og gullrushet i Alaska. Det er fordi jeg digger naturen. Når jeg tenker meg om så er det kanskje derfor det føles så riktig å spille inn plata her oppe.

Positiv energi

ØVING: Sordal forbereder seg til ny innspilling. Bandet spiller inn musikk fra tidlig ettermiddag og gjennom hele natta. Foto: Torstein Øen

Sordals forrige plate het "Pale Horse Waiting" og kom i 2012. Tittelen er en referanse til døden, og albumet var spekket med bekymringer.— Låtene har en mer positiv tone denne gangen. Det er mye overskudd og mye positiv energi i tekstene. Det betyr ikke at det blir så mye "I love you, baby" - jeg er ikke så flink med det. Men det er mye kjærlighet til brødre, mødre, familien, naboer. Jeg er blitt glad i mennesker igjen. Jeg hadde vel en periode der jeg ikke var det, men det har gått opp for meg hvor mye bra folk jeg har i livet mitt. Det har jeg begynt å reflektere over de siste årene. Jeg har aldri tatt det for gitt, men jeg har kanskje ikke satt ordentlig pris på det heller. Det er vel alderen som gjør at man begynner å tenke i de baner.

- Så dette er et konkret dokument på Stein Roger Sordal som 37-åring?

— Nettopp. Jeg føler at det er veldig viktig å fange den fasen i livet jeg er i. Beskrive øyeblikket jeg befinner meg i når jeg lager en plate. Så er det gøy å høre i ettertid hvordan jeg har forsøkt å dokumentere det.

- Og hva hører du nå når du lytter til den forrige plata?

— Angst. Uforløste ting som ligger og ulmer. Jeg var blitt pappa, og syntes det var skummelt å bringe et barn inn i verden. Det kom brått på. Men jeg slo meg til ro med at verden går videre. At barna mine skal vokse opp og gjøre sine feil, slik alle andre har gjort før dem. De skal slå seg og de skal ha de vondt av og til. Det er forferdelig å tenke på, men det er sånn det er. Det er livet.

Radiojam

FEST: Rockere er rockere. Det går med noen øl også i løpet av en uke med innspilling. Foto: Torstein Øen

I sommer har Sordal nok en gang spilt med coverbandet Radiojam under suksesskonseptet "Sommer på torvet". Og det er først og fremst med det bandet han tjener pengene sine.— Det er Radiojam som er levebrødet mitt. Det er en deilig jobb, men det er også en motpart til det vi holder på med her. Det er jobb. Utelukkende. Det er gjennom det prosjektet jeg kan finansiere soloprosjektene. Hvis man vil ha kommersiell suksess med egne ting, så må man plukke opp trender rundt seg. Og man må mikse det sånn og sånn, slik at det blir spilt på radio. Til helvete med alt det der. Det har ingen betydning. Sånn har jeg alltid følt det. Musikk må være ærlig. Hvis jeg skal tilpasse meg andre rammer, så blir den hytta altfor lita. Da kan vi ikke eksperimentere med noe som helst.

- Har du noen gang vurdert en tryggere karriere? Etter du fikk familie og mer ansvar?

— Nei. Jeg kan ikke noe annet. Jeg kan ikke forestille meg å gjøre noe annet enn musikk. Jeg skriver hele tida, og det er dette som er naturlig for meg. Og bekymringene jeg har rundt det, kommer ofte ut i musikken. Det er der jeg bearbeider alt. Og jeg tror folk rundt meg har forståelse for det. Kanskje fordi de vet at jeg ikke kan noe annet. Eller kanskje, forhåpentligvis, fordi de synes jeg har noe å melde. At det er verdt det, sier Sordal.

Han forventer at den første smakebiten fra den nye plata kommer i september. Albumet skal etter planen være tilgjengelig i desember