KRISTIANSAND: — Vi tar Thorbjørn Egner på alvor. Du tuller ikke med Egner , sier Line Rosvoll, som er hentet inn fra Det Norske Teatret for å regissere forestillingen.
"Karius og Baktus" ble skrevet av Egner i 1949, og er en klassiker i norsk barnelitteratur. Fem år senere kom Ivo Caprinos dukkefilmversjon av boka, og både store og små kjenner den populære historien om de to små tanntrollene som holder til i munnen til Jens. 21. april er det klart for premiere i teater- og operasalen i Kilden.
— Men vi lager ikke Caprino-versjonen for scene. Denne forestillingen er vår , sier Rosvoll, og tar oss med fra tennene på scenen til sminkerommet backstage på gamle Agder Teater. Siden "West Side Story" fremdeles går for fulle hus på Kilden, må forberedelsene enn så lenge skje i Kongens gate 2. På sminkerommet sitter Kjærsti Odden Skjeldal og Jørn-Bjørn Fuller-Gee, som spiller de to tanntrollene.
På dialekt
For at det skal bli en sørlandsk vri på forestillingen, skal begge prate kristiansandsk. Ikke bare-bare, for Skjeldal er opprinnelig fra Fredrikstad mens Fuller-Gee er fra Arendal.
— Men selv om jeg er fra Arendal, har jeg aldri helt fått til kristiansandsdialekten, sier Fuller-Gee, som spiller den mørkhårede Karius.
— Jeg jobber med saken. Besteforeldrene mine er fra Sørlandet, men det blir noe annet når jeg skal snakke kristiansandsk på scenen, sier Odden Skjeldal, som er den rødhårede Baktus.
Begge kjenner historien fra sin egen barndom, men Odden Skjeldal mener hun passer perfekt i rollen, siden hun har hatt tannlegeskrekk hele livet.
— Jeg husker at "Karius og Baktus" var skummelt. Jeg heiet på dem, fordi jeg var så glad i godteri selv. Da jeg var hos tannlegen for første gang hadde jeg fem hull. Siden da har jeg hatt tannlegeskrekk, og det har jeg fremdeles , sier hun og ler.
Tannlege- og høydeskrekk
Men der tannlegeskrekken faller naturlig, er det verre med Oddel Skjeldals skepsis til høyder. For de to tanntrollene skal nemlig fly på scenen i Kilden. En heisrigg gjør nemlig at Karius og Baktus kan fly rundt omkring i munnen til Jens. På det høyeste kan de være opptil syv meter over scenegulvet.
— Vi flyr når vi er i sukkerrus og når vi er på flukt fra tannbørsten eller fra tannlegeboret. Vi flyr på en måte i spyttet til Jens. Det begynner å gå bra nå. Vi har fått hjelp av en svensk ekspert, og han sier jeg er modigere enn det Carola var når hun brukte det på en konsert , sier Odden Skjeldal og smiler.
Hver av de to skuespillerne har sin joystickmann, som styrer dem på scenen. De har en flyskinne hver, og kan derfor ikke kollidere i luften.
— Det er mye sikkerhet rundt dette. I tillegg må skuespillerne ha tillit til at teknikerne passer på dem, sier Rosvoll.
— Jeg har aldri flydd før, så dette er det gøy å jobbe med. Vi har litt tørr humor når vi øver, og prater om at vi må legge oss selen og ikke miste bakkekontakten , sier Fuller-Gee og ler.
Tannfe-forteller
Anne Ma Usterud har fortellerrollen i historien, men hun blir en del av forestillingen. Hun spiller en tannfe, og er iført et kostyme dekorert av bobler, en gul punkeparykk og har en stor tannpirker i hånda.
— Dette blir kanonstort. Det blir gigantisk. Ingen skjønner hvor stort dette skal bli, for vi har holdt kortene tett til brystet. Men nå slipper vi bobla ut , sier Anne Ma Usterud, og pirker litt med tannpirkeren sin mens Karius og Baktus flyr over tennene.
I 2012 er det 100-årsjubileum for Thorbjørn Egner, og denne forestillingen markerer starten på Egneråret i Kilden. Til høsten er det klart for "Dyrene i Hakkebakkeskogen".
— 2012 er et Egnerår, og det blir et festår. Dette er i tillegg den første store barneforestillingen i Kilden, og jeg har aldri hørt om en slik rocka utgave av "Karius og Baktus" , sier Trond Backer, markedsdirektør i Kilden.