— Jeg synes det er litt rart at ikke Kilden grabber denne festivalen med begge hendene og sier «Vær så god». Det er nesten skammelig at ikke Kilden brukes, sier Molvær til Fædrelandsvennen.
Den verdenskjente jazztrompetisten blir sett på som en av pionerene innenfor kombinasjon av jazz og elektronisk musikk, mye grunnet hans solodebut «Khmer» i 1997. Han har spilt konserter over hele Europa, og han har blant annet vunnet tre Spellemannpriser. I tillegg har han vært fast inventar på Jan Bang og Erik Honorés Punktfestival, siden oppstarten i 2005. — Jeg tror det er et par ganger jeg ikke har vært der, sier han.
Remix-Molvær
Laurie Anderson kommer til Punkt
Lørdag står han igjen på scenen, da han sammen med Hamid Drake, Eivind Aarset og Jan Bang skal remixe konserten til Maria Laurette, Kresten Osgood og Dodebum.— Å remixe sammen med Hamid, Eivind og Jan er midt i blinken for meg. Jeg er midt i en stor produksjon i Oslo, så det blir nesten bare å komme ned, spille og dra, sier Molvær.
— Vi sidestiller remixene med konsertene. Det er en annen måte å tolke materialet på, der vi bruker konserten som et utgangspunkt til ny musikk, sier Bang.
Artistisk agenda
Punktfestivalen feirer sitt tiårsjubileum i år, med Laurie Anderson som den største stjernen. Men Bang er stolt over at Molvær kommer igjen år etter år.
— Som musiker er Nils Petter en av de største Norge har hatt opp gjennom tidene. Det er vanskelig å fatte hvor stort omfang suksessen med «Khmer» hadde. Det ble en ny æra innenfor jazz og improvisert musikk, sier Bang, som beskriver Molvær som en sjenerøs og åpen artist.
— Punktfestivalens estetiske profil og grunnidé er veldig fin. Jan og Erik har hatt stamina til å gjennomføre den år etter år. De har fulgt sin artistiske agenda, som har vært, om ikke total kompromissløs, så ganske kompromissløs. Det liker jeg godt. Punkt er presis, med en kunstnerisk profil, uten at den blir ekskluderende, sier Molvær.
Kilden for dyr
Fant suksessoppskriften - og tviholdt på den
Sunnmøringen setter også pris på at festivalen ikke er for stor, men har en håndterbar størrelse. Likevel skulle han gjerne sett at festivalen var stor nok til å kunne benytte seg av Kilden som konsertarena, slik de gjorde i 2012. Resultatet da var et stort underskudd.— Det virker som de som eier Kilden tror at det er deres hus. Hva er et kulturhus, og hvem er det for, spør Molvær, og retter kritikken mot kulturetaten i byen.
— Det er ikke kulturetaten sin skyld. Det er mangel på vilje fra steder som Kilden. Vi har ikke råd til å betale 350.000 kroner pluss overtid, noe som da vil si 450.000 kroner, for tre dager. Da går vi på dunken. Vi er ikke interessante nok for Kilden, sier Bang.
— Man kan jo spørre hvilken type funksjon sånn type bygg skal ha. Internasjonalt er det ingen statsstøttede bygg som gjør kommersielle produksjoner som «Les Miserables». De er forbeholdt kommersielle teaterhus. I utgangspunktet mener jeg det bør være plass til alle. Men slik det er nå, er det mer ekskluderende enn inkluderende, legger han til.
- Ikke mangel på vilje
Kulturdriftsleder Gunnar Grimstad i Kilden er lei for at Punkt ikke lenger er i Kilden.— Det er ikke mangel på vilje for å legge til rette for festivalen. Vi har et offentlig oppdrag, og det må utføres innen økonomiske rammer skal vi gå i balanse. Da er vi avhengige av leieinntekter. Da er det ikke forskjell på Punkt eller andre frie teatergrupper som vil inn. Vi kan ikke si at en festival skal få en særavtale, sier Grimstad.
Han sier det er vanskelig å gå i balanse når bidragene fra kommunene er som de er.
— Det er en sammensatt ting. Punkt vil være fri i det de gjør og det de bruker. Vi forsøkte å få det til, men vi nådde ikke opp. De valgte da å trekke seg ut, siden det ikke passet deres økonomi. Det er ikke motvilje fra vår side, sier Grimstad.
— Kilden må behandle alle likt. Men Punkt er såpass spesielt og skaper internasjonal oppmerksomhet, at de kanskje burde revurdere og se om det er mulig å få Punkt inn i Kilden igjen, sier Randi Haukom (H), leder av kulturstyret – og legger dermed ansvaret på Kilden.
Har farget Kunsthallen rød
Kjell Bjørgeengen og Keith Rowes utstilling i Kunsthallen er et samarbeidsprosjekt med Punkt 2014. — Det er utrolig spennende å ta så store grep. Det er aldri gjort så et drastisk inngrep i arkitekturen her før. Jeg er fornøyd med det, sier Cecilie Nissen, daglig leder i Kristiansand Kunsthall.
Bjørgeengen og Rowe har i anledning Punktfestivalens tiårsjubileum laget en stedsspesifikk utstilling spesielt for kunsthallens lokaler. På dagtid har utstillingen sin beste effekt fra innsiden, men når kveldsmørket kommer ser man effekten best fra utsiden.
Bjørgeengen er en av pionerene innen audiovisuell kunst. Han har foliert alle vinduer, dører og tak i kunsthallen røde. Rowe, som er en britisk kunstner og improvisasjonsmusiker, har blant annet laget en installasjon bestående av 31 hunder og 14 radioer, basert på platemerket HMVs logo.
Utstillingen åpner torsdag kveld, og blir stående i fem uker.
- På tide med en soloplate
- Punktfestivalen er tilbake