Se bildeserie øverst i artikkelen.
Lyset de alltid skryter av, de utenlandske artistene, er borte.
Hove er mørklagt.
Ti tusen skygger kastes ut i natten. Som akkurat har begynt. Og skal vare evig.
På hovedscenen er det tomt. Stille. Noen ligger på sletta og ser på himmelen. Noen har sluknet. Og vil ikke huske noe som helst.
Noen har det vondt. Og har trukket seg tilbake. Til teltet, eller stranda.
Men de fleste er glade. Noen er ekstatiske. Noen er litt for ekstatiske, og havner i førstehjelpsteltet. Men fester videre likevel.
I amfiet står en dansk DJ. Nattens siste konsert. På klubbscenen i skogen danses det heftig.
For noen er det den natta. Den de alltid vil huske. Da de møtte den personen. Som alltid vil være der.
Eller den natta, da de hørte den låten, den de kommer til å spille for barna sine om tjue år. Barna, som heller vil høre noe nytt. Ikke retro fra da mamma var ung.
Men den må leve videre. Den lille evigheten. Som plutselig var over.
Den natta, på Hove, i 2014.