KRISTIANSAND: — Her skal jeg jobbe med stemmen og synge. Masse! Å få et rom der man kan bråke uten å forstyrre andre er bare helt fantastisk, sier hun og viser vei til et eventyr av et atelier på toppen av Gamle Rådhus i Oslo. Hun har akkurat fått nøkkelen til det som de neste to årene blir hennes arbeidssted, tildelt av Oslo kommune, og er glad. Kjempeglad. Og over atelieret er det et tak, dit Tori krabber opp og kommer i sitt rette element.
— Jeg har alltid vært fascinert av å bruke rommet som er over hodene våre. Det er så god plass der. Vi bruker jo bare knappe to meter, smiler hun.
Nå skal hun synge så det høres helt til Kairo, for i april venter utstillingen "Lust for life" i den egyptiske hovedstaden der hun opptrer med et nyskrevet verk, kun komponert for eget stemmebånd. Og ganske sikkert akkompagnert av en performance ingen har sett maken til.
— Det er spennende å dra til et sted med helt annen kultur, og oppleve hvordan ting blir tolket der, sier Tori.
Nå trenger hun ikke dra lenger enn til sin hjemby Kristiansand for å oppleve at en skulptur hun har laget til en barnehage blir tolket så til de grader annerledes enn hun hadde tenkt, men det vil hun nødig snakke om. Ikke ennå.
Men hun kan etter lett press nevne det siste store oppdraget hun har fått - utsmykning av Statoils nybygg i Bergen.
— Jeg tror det blir veldig bra, sier hun hemmelighetsfullt.
Mann med skytevåpen
Å høre multikunstneren Tori Wrånes synge er et kapittel for seg. Særlig fordi det gjerne innebærer at man får se henne henge opp-ned mange meter over bakken.
Å høre henne snakke, åpner dører til opplevelser de færreste har fantasi til å regissere på egen hånd.
Men å få henne i tale har vært umulig siden i mai i fjor. Da ble skulpturen "Fantasihjelmen" som hun laget til Roligheden gård tolket som en mann med skytevåpen, og fjernet. Mange hadde meninger, men Tori var taus. Men mer om det senere. Kanskje.For fra hennes nye atelier er veien kort til Museet for samtidskunst der Wrånes de siste månedene har deltatt på utstillingen "I wish this was a song", om musikken i samtidskunsten. Og på det feltet lyder hennes stemme langt ut over landegrensene. I slutten av oktober lot hun seg for eksempel fire ned med hodet først fra kuppelen i Glyptotektet i København, omgjort til et maleri, mens hun sang underlige ordløse fraser.
"Som en nedstigning til virkeligheden fra et underligt væsen i forfald, der sang lige så smukt, som hendes ydre var grimt.", skrev Politikens anmelder, aldeles fjetret.
Og for et par år siden hang hun i en fjellskrent i Lofoten, spilte flygel og sang duett med en fløytende hurtigrute.
— "Polarlys" lyder helt fantastisk, men best av alle er "Vesteraalen", fastslår hun, og sier båter og mennesker har noe til felles.
— Båter har ulik lyd. Jeg tror det handler om skroget, akkurat som vi mennesker har ulik beinbygning. Derfor blir klagen forskjellig. Det som er interessant er å finne sin egen stemme, ikke etterlikne noen, men finne ut hva som bor i kroppen, sier hun.
De som har fulgt Tori Wrånes vet at det i den kroppen bor mer enn de fleste kan forestille seg, og de siste ti årene har almanakken hennes vært proppfull av spektakulære oppdrag i skjæringspunktet mellom teater, musikk og billedkunst.
Luftforsvaret nektet
Da det stormet som verst på Roligheden i mai, var Tori for eksempel i full sving med å forberede åpningen av Festpillene i Bergen, midt på Torgallmenningen med kongen og dronningen til stede. Hun skulle komme syngende i en hangglider mens lyden ble forsterket via høyttalere på hustakene. Fire dager før åpningen satte luftforsvaret foten ned.
— Ok. Det er ingen vei utenom, hva gjør jeg, tenkte Tori.
— Det jeg hadde for hånden var et flygel og et brassensemble fra Venezuela, fortsetter hun.
Med gode venners hjelp fikk hun over natten forvandlet sin nyskrevne komposisjon til et arrangement for brassband, og dagen før åpningen satt hun dødsnervøs i Grieghallen sammen med 50 blåsere fra Sør-Amerika og øvde på spreng sammen med en dirigent hun gjerne vil forgylle.— Når du hører din egen musikk spilt på Torgallmenningen av et helt orkester, er det en utrolig deilig følelse, sier Tori.
Dagen etter gjorde hun en performance i Amsterdam, men vips så var hun tilbake i Bergen der hun iscenesatte en opptreden som frambrakte følgende overskrift på nettavisene: "Politiet jakter trusekledd rytter". En sovende mann til hest ble nemlig leid rundt Lille Lungegårdsvann.
— Folk går jo tur med hunden sin, så dette var bare en liten forskyvning, smiler Tori som hadde hentet tillatelse fra både festspillsjef og de riktige myndigheter..
— Det var et lite poetisk øyeblikk, og skapte ingen oppstandelse. Folk bare lo litt og gikk videre, sier hun.
Og mens alt dette skjedde, ble en liten skulptur gjemt bort i en barnehage i Kristiansand. Dit hadde den reist helt fra Los Angeles der Tori hadde skapt den med kjærlighet, og snart vil hun snakke om den. Kanskje.
På tur med detektiv
Men først litt om Los Angeles der hun har bodd den siste tiden, og lånt atelier av en kunstner med en spennende bigeskjeft:
— Han var også privatdetektiv med utroskap som spesialfelt. Han kjørte rundt på motorsykkel mens han etterforsket, og jeg fikk sitte bak og ble kjempegodt kjent med byen, ler Tori.
Og kjøretøyer var også involvert da hun i fjor skapte peformancen "Spin Echo" i parkeringshuset under Disney Concert Hall med kor på sykkel og musikere på rullebrett. Klippet ligger nå på YouTube, men den fysiske tilstedeværelsen og det konkrete møtet med publikum er viktigst i Toris kunst:— Jeg liker at det finnes øyeblikk der man er til stede. Det skjer noe i rommet som er mye viktigere enn det som kan vises på en video. Man kan liksom ikke filme vinden, sier hun, og mener publikum ikke trenger å "forstå" hva som skjer.
— Mange tror de må forstå så mye, men ofte handler det bare om å være, sier hun.
— For mange vil det meste du gjør fortone seg som ganske "rart"?
— For meg handler det om å skape nye sammenhenger, se livet fra andre vinkler og utfordre vanetenking. Jeg er drevet av en ekstrem nysgjerrighet og synes det er spennende å kombinere det som ikke henger naturlig sammen. Jeg vil vise at det finnes flere forskjellige måter å eksistere på. Vi må godta avvik og se at det underlige har livets rett. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, og jeg tenker at alt er lov så lenge man ikke er ond, sier hun.
Drømmende jente
Derfor var det kanskje anklagen om at hun hadde skapt en terrorist til Roligheden Gård traff henne så sterkt. For nå kan hun si bittelittegrann.
— Det var vondt at noe jeg forbandt med drømmer, fantasi og glede skulle bli dekket til og definert som ondt, sier hun.
Og det er slett ikke en mann hun har skapt:
— Det er ei jente som sitter på taket og drømmer, og ut av hodet strømmer det leker. Et hoppetau, en fugl. Kongle, ball, hest - jeg har aldri tenkt på et våpen!
Om konflikten som fulgte, vil Tori Wrånes ikke si et ord, for nå ønsker hun en profesjonell dialog med de involverte.
— På et tidspunkt må man slutte å fordele skyld og prøve å finne en løsning, sier hun.
Men enden på visa vil Tori slett ikke synge nå. Da blir hun plutselig østers igjen.