— Den var overraskende vanskelig å sette fyr på. Jeg brukte bare vanlig tennvæske, sier Jorann Abusland der hun står ved siden av den lett svidde stolen med stålramme. Plassert på et rundt speil er den ett av verkene på utstillingen «Night Visions and Daydreams». Den åpner på Arteriet på Lumber fredag.
Her har Abusland brukt uttrykk hun vanligvis ikke jobber så mye med, selv om hun har den praktiske kunnskapen blant annet fra Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling kunstakademiet.
— Jeg er mest vant til å arbeide tredimensjonalt, sier Abusland som for mange er kjent som innehaver av bruktbutikken Om Igjen.
— Men i denne utstillingen har jeg også laget todimensjonale ting, sier hun.
Ild og røyk
Silketrykkene hvor asken fra den brente stolen er brukt til å lage bilder av den samme stolen er eksempler på det. På veggen foran stolen henger trykk som viser stolen både med og uten ild og røyk.
— Jeg kaller dette «Forsvinning 2», sier hun om verket.Mens den gamle stolen fra bedehuset brant svært dårlig, gikk det lettere med en liten trebenk. Asken fra den henger nå innrammet ved siden av to bilder som gjengir brenningsprosessen. Det heter «Forsvinning 1».
— Hva vil du si med dette?
— Jeg vil si noe om alle tingene vi har og hvorfor vi har dem. Jeg vil se på hva som blir igjen når du prøver å kvitte deg med det. Det blir alltid noe igjen, sier hun.
Skyggebokstaver
Men noen pekefinger mot samfunnets materialisme vil hun likevel ikke vifte med.
— Utstillingen er en lek med ord og former. Jeg pleier vanligvis å bruke hverdagsobjekter for å lage rom som har en stemning eller som gir assosiasjoner, sier Abusland.
Todimensjonale objekter som blir tredimensjonale er ett av temaene i utstillingen: Skyggene som oppstår når du tar en perfekt kuttet papirsirkel eller firkant og krøller den. Eller skyggen av bokstaver som er laget med sandblåsing på en glassflate. Du ser nesten ikke hva som står før det kommer lys som kan kaste skygge på papiret bak.
— Utstillingen handler om lys og mangel på lys, sier Abusland.
Sjektelyd
«I don't mind the shadows», lyder teksten i en av rammene som skal henge inne i det mørke siderommet.
— Det er tittelen på en sang av Yo La Tengo som jeg en periode hørte ganske mye på, sier kunstneren.
Lydsporet til utstillingen kommer imidlertid fra det som er utformet som motorkassa på ei sjekte. Den har Abusland snekret for formålet, og inne i kassa står et stereoanlegg som spiller sjektelyder i varierende turtall. Ved siden av sjekteboksen står en høy stabel med ubrukte A4-ark.
— Her kan man komme og brette papiret til ting man kaster ut i rommet. Dette blir liggende som en del av utstillingen, forklarer Abusland.