KRISTIANSAND: Islandske Múm har holdt på siden 1997, men har gått gjennom flere skifter av mannskap siden da. Nå er det bare de to som startet det hele, Gunnar Örn Tynes og Örvar Þóreyjarson Smárason, igjen av originalbesetningen. Bandet kan sammenlignes med Sigurd Rós, som også er fra Island. I musikken sin blander de blant annet sjangrene elektronika, pop og postrock.
Múm tar oss med inn i en drømmeverden av et lydlandskap med en gang. Her er det bare å lene seg tilbake og nyte den avslappende og behagelige musikken de serverer oss.
Musikerne vandrer fra et instrument til et annet gjennom hele konserten. Fra ukulele, cello, gitarer, bjeller og diverse perkusjonsinstrumenter, til programmert elektroniske lyder, beats og sampling av opptak. Over det hele legger de luftige, hviskende og lekne vokalmelodier som binder det hele sammen.
Vi fikk til og med en smakebit på ”en sang fra fremtiden” som de sa, eller nærmere bestemt — en ny låt fra deres kommende album. Dette er en nydelig låt som er noe mer rocka og pulserende enn det vi har hørt fra bandet tidligere. Bandet imponerer med sin evne til å balansere lydbildet samtidig som de gir oss gode dynamiske variasjoner med noen crescendoer som gjør at gåsehuden sniker seg på.
Det eneste som bryter den behagelige stemningen er at musikerne til tider snakker med hverandre mellom sangene, og ignorerer publikum. Plutselig bryter cellisten også ut i en urovekkende danseseanse under konserten, hvor hun simulerer det å knekke sin egen nakke. Kanskje det hadde noe med teksten å gjøre, men det er ikke så lett å vite med de hviskende vokallinjene.
Sett bort fra dette, var Múm en balsam for sjelen for alle som er glad i musikk. Hvem trenger vel å gå på spa, når de bare kan gå på en nydelig konsert, slappe av og bade i vakre lydlandskaper?