LYRIKK
Forlag: Samlaget
En språkentusiast finner mye både å more seg over.
Etter fire diktsamlinger under fellestittelen Quadra Natura kommer Jakhelln med sin femte diktsamling. I mellomtiden har han også blant annet utgitt sagaromanen Gudenes fall og kriminalromanen Voguesville . En svært produktiv forfatter – åtte bøker til sammen siden debuten i 2001. Denne diktsamlingen er holdt i en svært arkaiserende form for nynorsk, med Tor Jonsson og Olav Aukrust som en slags idealer. Gula Tidend kunne vel også vært en målestokk, tenker jeg. Her er like mye lek som i de tidligere samlingene, minst. Boka er delt inn i tre deler, med de fantasifulle betegnelsene «Ein», «Tvo» og «Tri». Her er Vinje-venen, naturligvis, etter som det handler både om «tvisyn» og «trisyn» – og «skalde-Aukrusten» – og dermed heter det at «Tvisyn tek tak i /sitt kvervande vidsyn / vil gjera sitt einsyn / til eit blenkjande trisyn». «Eg» er «Tindeskaparen» og «Tindeskaparen vil eit mål som bèr / skirt og sterkt / gjenom juvi» og så følger dette: «Fysa frosja /kvakja lipe / byle bose /gusi gelo» – og ikke kan jeg se at dette er noe annet enn en oppfølger av Jan Erik Volds «Ønskediktet». Ordspill og språklek er det plenty av i denne boka.
Her er innlegg i debatten «um eldreumsorgi» og «integritetsdebatten» – og her er et dikt som heter «Norskdom». En lengsel tilbake til «kjeldune». Slik ender han boka: «Ein mytomann / lyt fylgja kallet / Å nækja seg sjølv / for å klæda deim alle».
En språkentusiast finner mye både å more seg over, og å glede seg over. Og vil nok sette noen spørsmålstegn ved tilsynelatende språklige inkonsekvenser. Men diktsamlingen er artig nok den, på sett og vis snillere enn de fire forrige. Fremdeles vekker det tilsynelatende tilbakelengtende og antimoderne, dyrkelsen av en fordums storhetstid, et visst ubehag hos denne leseren. Men så kan det jo hende man blir lurt av noe som egentlig er ironisk ment. Sannelig ikke lett å si i dette tilfellet.
