2008: Glasvegas fra Glasgow var det store bandet med de store og episke låtene. Hjerteskjærende rock som snek seg inn mellom marg og bein. De var Skottland sitt svar på The Smiths. Ingenting kunne bli så trist og så vakkert. Samtidig. Så snublet de og rotet det til etter et opphold i California. Andrealbumet var bare et eneste eksperimentelt rot som veldig få likte. Glasvegas mistet fokus, og mange satte et kryss over nok et band som ga ut et fortreffelig debutalbum, og som ikke klarte å følge opp.
Her tar de opp igjen den sakrale og melankolske tråden igjen der kjærlighet er viktigere enn penger. Uttrykket er digert og pompøst, og det handler om å overleve brettet ut i kaskader av fuzzete gitarer og smertefull vokal på skeiv Glasgow-dialekt. Velkommen tilbake til start! Nå er vi med igjen.