Forfatter: Phil Klay
Sjanger: Novellesamling
Oversatt av Halvor Kristiansen
Forlag: Press
Det er nesten umulig å forstå krig mens den fortsatt holder på. Det blir for merkelig for oss «vanlige», for vanskelig å sette seg inn i. Tidligere US Marines-kaptein Phil Klay prøver å beskrive soldatlivet i Irak og Afghanistan.
Han skriver om soldater som dør. Om de som dreper. Om soldaters tvil — er dette riktig? Samtidig er krigen bare en arbeidsplass for noen. Andre opplever kjedsomhet. Man er heller ikke ferdig med krigen idet man dimitterer. Man kommer tilbake til et samfunn som ikke forstår at landet er i krig.
Klay unngår heldigvis krigsklisjeene. Det er ikke heltehistoriene som kommer fram. Det er om han som hadde kontorjobb, som ikke opplevde noe spesielt i Irak. Det er om han som fikk ansiktet ødelagt i en eksplosjon, og som må fortelle folk der hjemme det han tror de vil høre. Og om kona som er redd for soldatmannen når han kommer hjem.
Klay skriver poetisk om skuddvekslinger og om å være høy på adrenalin. Men han skriver også om det problematiske, om hva det egentlig betyr når man trener unge menn til å drepe fremmede - og få dem til å heie mens det gjør det - og gi hverandre high five etterpå.
Flere av Klays historier er små, men betydningsfulle øyeblikk. Novellene angår oss med tanke på hvor mange krigsveteraner vi allerede har i Norge. Noen av dem er bare i 20-årene.
