I farvannet av Meshuggah, har det dukket opp flere spennende band innen sub-sjangeren "djent" — en videreutvikling av progressiv metal. Engelske Tesseract er en pioner innen denne bevegelsen, og omfavner dempede, dype og forvrengte gitarer, polyrytmikk og teknisk kompleksitet. Dette er en sjanger som imponerer, og med sitt nye album gjør Tesseract at du sitter med hakeslepp i flere dager.Med den nye vokalisten Ashe O'Hara, har de skapt et nytt sound uten growling eller scream – og selv om sikkert mange fans vil klage, mener jeg det passer perfekt. Stemmen hans virker som en behagelig motpol til det hardtslående kompet. Musikken er uforutsigbar med store dynamiske sprang, saksofonsolo, funky basslinjer og mer til, men fortsatt står melodien i fokus slik at det hele virker urovekkende naturlig. Dette er et håndverk som det bare er å bøye seg i støvet for, og som vil stå som et av årets musikalske høydepunkt.