Joseph Anton starter i 1989, «da verden eksploderte rundt ham» . Rushdie mottok den skjebnesvangre telefonen fra en BBC-reporter som lurte på hvordan det føltes å få vite at han nettopp var blitt dømt til døden? Biografien har mange nivåer. Det er historien om en migrant som forsøker å skape sin plass i verden. Og det er historien om en forfatters kamp mot fanatisme. Vi får lese om prosessen forut for romaner som Midtnattsbarn, vi leser om ekteskap og vennskap, om barndom og fatwa.

rushdie.jpg

Rushdies skjønnlitterære virke er basert på erkjennelse av at det politiske og personlige ikke kan holdes fra hverandre. Han skriver at han er kommet til at selve poenget med hans skjønnlitterære verk var det samme poenget historikere er opptatt av: «forstå hvordan enkeltmenneskers liv, samfunn, nasjoner og sosiale klasser ble formet av veldige krefter, men likevel iblant beholdt evnen til å forandre disse kreftenes retning».Rushdies rotløshet og søken etter identitet er en drivkraft for ham, og viser nok en gang hvorfor kultur spiller en rolle. Joseph Anton handler om jakten på autensitet. Det migrerte jeget, skriver Rushdie, er mer enn gjennomsnittlig forvirret.

Redselens tilstedeværelse i årene etter fatwaen er åpenbar . Rushdie gjenkaller minner om hvordan han, i et desperat forsøk på å tilfredsstille sine fiender, signerer en uttalelse som bekrefter hans konvertering til islam. Fatwaen forsvinner ikke, men noe av selvrespekten gjør det. Rushdies historie er historien om ytringsfrihetens pris i Vesten, og hans kamp er uhyre viktig i en tid hvor trusselen fra radikale islamister øker også i Europa. Det er den ureflekterte dogmatikken hos alle som ønsket ham død uten å ha lest boken som er farlig.

Rushdie skriver om seg selv i tredje person , som om han vil ha en distanse til sitt eget liv, til sitt alias som han valgte den gang. Iblant er det vanskelig å følge hvem han snakker om. Er det han selv, en annen? Handlingen til tider både for springende og detaljert uten av man helt griper retningen forfatteren ønsker å lede oss i. Men samtidig er dette Rushdies fortellergrep. Dette har ikke vært en lett bok å skrive. Rushdie velger å hoppe i tid, han forteller anekdoter og klipper fragmenter fra hukommelsen som til sammen gir oss et litt bedre bilde av hvem han er, eller søker å være. Temaene mellom linjene i boken fordrer leseren til å tenke, til å ta stilling.

Mange har ment mye om Rushdie . Derfor er også hans egen fortelling om seg selv viktig. Joseph Anton ble et av Scotland Yards lengste oppdrag, og strakte seg over 13 år. I romanens siste setning praier hovedpersonen en taxi. Alene.