USA 2010
Regi: Harald Zwart
Manus: Chris Murphy, Steven Conrad
Musikk: James Horner
Skuespillere: Jackie Chan, Jaden Smith, Taraji P. Henson
Sensur: 11 år
Egnethet: Barn/ungdom
Denne filmen har avfødt mye norsk oppstuss. Selvfølgelig mest fordi regissøren Harald Zwart er norsk og filmen hadde norsk før-premiere i Fredrikstad, Harald Zwarts fødeby. Og da med et oppbud av filmens stjernegalleri.
Filmen har vært en suksess i USA, publikumsmessig. Da selvfølgelig også økonomisk. Undertegnede våger å hevde: Denne suksessen skylde verken regissør eller skuespillere, det skyldes selve konseptet.
En ørliten stopp her: Filmen er smart og effektivt regissert, Harald Zwart er en kompetent underholdningsbygger. Og Jaden Smith, som spiller den tolvårige Dre Parker, har stor ledighet.
Men, altså: Harald Zwart har tatt for seg storsuksessen ”The Karate Kid” fra 1984. Den ble regissert av John G. Avildsen, han regisserte også de to oppfølgere, i 1986 og i 1989. En senere film fulgte i 1994, ”The Next Karate Kid”.
Her har manusforfatterne lagt handlingen til det moderne Beijing, Kina. Grunnhistorien er den samme: En nyankommet gutt blir mobbet i sitt skole – og nærmiljø. Han blir tatt under vingene av en eldre vismann (vise menn er vanligvis av eldre årgang, av naturlig årsak). Denne vismannen er også en Kung Fu-mester av olympisk klasse. Han spilles med enkle, men virkningsfulle virkemidler av Jackie Chan, hovedfiguren i masser av actionfilmer hvis overordende mål har vært å vise mye østerlandsk kampsport.
Denne vismannen prediker fred (”Den beste slåsskampen er den du aldri deltok i”). Han taler fredsfilosofi, men trener målbevisst den unge Dre Parker i østerlandsk kampsport. Dre har bosatt seg i Beijing fordi hans mor har flyttet med jobben fra Detroit til Beijing. Her blir han grundig mobbet/hetset/utsatt for voldelige angrep.
Igjen: Det hele er smart og effektivt utført, med millimeterpresis blanding av mobbing/vennskap/personlig utvikling, lommefilosofi – og kampsportsaction.
