En 32-åring (Michael Youn), hvis venninne er høygravid, får stadig sparken som kokk. Han får sparken fordi han er altfor kresen, han vil tilberede kulinariske raffinementer der folk egentlig kun vil ha pommes frites. Så en dag, via en guddommelig tilfeldighet, møter han den parisiske mesterkokken Alexandre Lagarde (Jean Reno, mest kjent for sine beintøffe roller), en matkunstner som både viktige forretningsforbindelser og matanmeldere har begynt å mene er forhenværende. Han er desperat på utkikk etter en assistent som kan hjelpe ham med hans neste vår-meny.
Dette er like forutsigelig som en julebasar . Det forhinder likevel ikke at innen det forutsigelige finnes det krydrede doser ironi, matglede, en lett, sommeraktig tone, kvikk regi og formbevisste skuespillere. Men først og fremt og sist oppfører alle de franske skuespillerne seg som ildere i hønsegården. Noen vil finne det masete, for å si det rundt, andre vil se på det som sjarmerende. Sistnevnte gruppe vil høyst sannsynlig også finne filmen i seg selv sjarmerende.