Det gjør ikke vondt å lytte til Marion Ravn sin nye plate, men den rører heller ikke noe ved deg. Slik er det i alle fall i mitt hode og hjerte. Med fjorårets comeback-album, «Songs From a Blackbird», plasserte hun seg i bagen for myk og radiovennlig pop. Der er hun også på «Scandal vol. 1.« Marion Ravn har som sist alliert seg med et knippe dyktige musikere og produsenter, blant annet Thom Hell. Lydbildet er lekkert, men det hele koker likevel sammen til ei suppe som verken pirrer nysgjerrigheten eller utløser følelser i nervesystemet. Sjela mangler, og det som kunne ha blitt tøft og stilig, om hun hadde brukt dynamikken i stemmen sin fullt ut, ender opp i et middelmådig album på åtte låter som tikker inn på en drøy halvtime.
Et volum to skal komme i januar. La oss håpe det blir friskere enn dette, og at både melodiene og tekstene er mer skarpskodde og utfordrende enn her. For selv om låter som «You’ll Get Up Again» og «We’re Heading Off Course» har noe bra i seg, så er det lite energi her. Marion Ravn mangler gripetaket; klørne som skal hekte lytteren fast. Kommersiell pop for massene kan være ålreit, men dette blir litt for daft og blodfattig.