Sarah Polley (f.1979) fra Canada huskes best for sin skuespillerinnsats i det dypt alvorlige dramaet "Den søte ettertid" (1997). Senere har hun regissert to spillefilmer, en av dem, "Away From Her", fikk flere Oscar-nominasjoner.
"Stories We Tell" er en dokumentarfilm om hennes egen familie i Toronto, kretsende mest omkring temaene "Hvem var min mor?" og "Hvem er egentlig min far?" Spørsmålet om hennes mor dreier seg ikke om nakne fakta, spørsmålet kretser mer om hvem hun var som karakter. Hun døde da Sarah, minstejenta, var barn. Sarah vokste opp hos faren.
Moren var ekstremt utadvendt og populær, begravelsen var som et stort show. Spørsmålet om faren bunner i en tvil som av diverse årsaker har bygd seg opp i henne: Er han jeg kaller min far, min biologiske far?
Filmer som bygger på nærsynthet omkring ens egen navle, kan være pinlige eller lammende kjedsommelige. Her blir Sarah Polleys personlige og iblant private gransking faktisk interessant. Kanskje mest fordi filmen unngår både de sentimentale og de pinlige fellene, den fremstår redelig og hederlig. Gjennom sine journalistiske og filmatiske valg får "Stories We Tell" et allmenngyldig preg over seg. En film om røtter, arv og miljø som kan tale til mange av oss, uten at vi får denne snikfølelsen av å være en kikker. Uten å være en som får et innblikk i noe en helst ville ha vært foruten, slik en iblant kan få det ved å se et visst, bestemt tv-program der en programleder ustanselig er på sporet.