Et fly med arbeidere fra et oljeselskap er på vei hjem for helgen et steds i Alaska. Flyet styrter. En gruppe på sju menn overlever, deriblant John Ottway (irske Liam Neeson), en mann som er hyret av selskapet som profesjonell jeger, hvilket ofte vil si å skyte ulver på jobben. Han sliter tungt med tapet av sin kone, i filmens begynnelse er han nær ved å begå selvmord.
Naturlig leder
Da flyet styrter, utkrystalliserer han seg som den naturlige leder, gjennom sin naturlige autoritet og sine kunnskaper om ulv, natur og overlevelsesstrategier. Han kan fortelle at ulvene har en jaktradius på 500 km, innen en radius på 50 km dreper de ubønnhørlig, da befinner en seg nemlig på deres "eget" territorium, nær hulen. Filmens ulver virker, i sin blodtørst og hevntørst og ikke minst sin størrelse, som en utvidelse av fantasien. Men for all del: undertegnedes viten om ulv er liten, det som vises og sies om ulv kan være helt reelt.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Barsk film
Okke som: Det er en meget barsk film. Og ubønnhørlig. Og helt fri for økologiske budskaper og/eller dyreetiske utlegginger. Én etter én tas mennene av dage. De søker inn i et skogholt, må flykte derfra, greier å forsere en kløft, ramler i en elv, mens ulvene kretser bak dem, om dem, mens de hyler. Det gis små pauser, der ørsmå portretter av mennene skisseres.
Regien er stram og effektiv, med knivskarpe illustrasjoner av naturens barskhet og nådeløshet. Liam Neeson gir en ytterst verdig og troverdig portrett av den plagede, men kompetente John Ottway. En tror på hans styrke, hans handlekraft og hans frykt. Og på hans plagede sinn.
Ulvene er dessverre skapt med en blanding av CGI og animatronics. Snøen og den barske naturen virker derimot helt ekte.
Hvordan det ender? Se selv!
Bli med bak kameraene og se hvordan filmen ble laget: