Norsk-afrikanske Phillip Admiral P Boardman har toppet singellistene siden 2011, men har ikke kommet med debutalbumet før nå. Sanger som «Snakke litt» og «Kallenavn» er bevis på at denne mannen har funnet oppskriften på hvordan man lager irriterende, fengende melodier. Dette tviholder han på gjennom hele albumet. Her er det nemlig mengder av gjentakelser. Melodilinjene skal bankes inn i hodet ditt før nye elementer introduseres. I refrenget skal frasene avsluttes med sukkersøt jentekoring og gebrokken norsk skal gi sjarm eller eventuelt sette et autentisk preg på enkle reggae-rytmer. Det fungerer på låter som «Selvtillit & Tro» hvor det store budskapet er å tro på seg selv, være positiv og ikke være redd for å feile eller prøve nye ting. Denne positiviteten hjelper Admiral P frem og gir en varme gjennom albumet, men masete «Fy Faen» og «Dama Mi» er beviset på hvordan oppskriften slår feil. Med kjedelig mekanisk komp og middels tekster, blir man fort lei av de nedadgående vokallinjene og up-beat.
Selv om han kan skryte av en lang liste med sjangerfusjoner som dancehall, one drop, rub-a-dub, ska og blues, blir denne låtsamlingen for ensformig.