Sverre Anker Ousdal og Kjersti Holmen er samboere. I 2006 spilte de et gift par, i Riksteatrets stykke "Til døden skiller oss ad". Foto: Larsen, Håkon Mosvold

— Jeg har hatt en fin karriere, med 44 år på Nationaltheatret, to år på Den Nationale Scene i Bergen og to-tre år på Oslo Nye. Men i sommer ryddet jeg garderoben min, sier Sverre Anker Ousdal.

Skuespilleren fylte 70 år tidligere i sommer, og ble da pensjonist. Men mannen som kanskje er Sørlandets største skuespiller gjennom tidene, klarer ikke å legge yrket gjennom 49 år helt på hylla.

- Passende for en pensjonist

I høst har han fortellerrollen, som gamle kaptein von Trapp, i «The Sound of Music - in Concert» i Kilden. Og da bruker han sin egen dialekt.

Tittelrollen i "Kong Lear" ble Sverre Anker Ousdals siste jobb etter 44 år ved Nationaltheatret. Foto: Kallestad, Gorm

— Jeg skal fortelle på kav flekkefjordsk, og gleder meg til å bruke dialekten. Jeg har gjort det noen få ganger på teater, og det er noe eget med det. Man kommer dypere ned i teksten, mener 70-åringen, som kaller «Sound of Music»-jobben for «en passende jobb for en pensjonist».

— Det var sceneinstruktør Jo Skjønberg som satte meg på tanken. Han sa at hvis jeg ville ha en som virkelig kunne ta scenen, så var det Sverre jeg burde ha, forteller Torstein Sødal, som selv spiller den yngre kaptein von Trapp i forestillingen.

— Det er ikke en veldig stor rolle jeg har, men det er jo vittig at den yngre utgaven av kapteinen er skallet, mens den eldre utgaven har en fyldig manke, sier Sødal, og stryker seg over issen.

Postmann Pat

Sverre Anker Ousdal (f.v.), Helge Jordal og Hans Ola Sørlie hadde hovedrollene i "Orions Belte", som kom i 1985. Foto: SF Norge AS

Gjennom sitt lange yrkesaktive liv, har Sverre Anker Ousdal spilt store roller i stykker som «Macbeth», «Richard 2», «Edderkoppkvinnens kyss» og «Gengangere», for å nevne noen. Han har hatt filmroller i blant annet «Orions belte», «Kristin Lavransdatter» og «Mio, min Mio».

Slik så Sverre Anker Ousdal ut i 1971. Foto: Thorberg, Erik

— Da jeg spilte «Gengangere» for 15-20 år siden, så spilte jeg pastor Manders på sørlandsk. Det var flott å bruke dialekten sin. Da kom jeg ned til et grunnfjell, som jeg har savnet når jeg ellers har snakket østlandsk, forteller sørlendingen, som også husker at han var skeptisk til «Orions belte».- Vi skulle spille inn på Svalbard, og vi skulle bruke helikopter og greier. Jeg lurte på hvordan vi skulle konkurrere med «James Bond», hvor 17 biler kunne smelle sammen i et gatekryss i ett bilde. Men jeg hadde lyst på en tur til Svalbard, så jeg sa ja. Og filmen går jo igjen og igjen, sier Ousdal og smiler.

Potetskreller

Filmen «The Sound of Music» kom i 1965, og fikk fans over hele verden. Ousdal var mer fascinert over «West Side Story», som kom fire år tidligere.

— Jeg tok meg jobb som potetskreller på Stavangerfjord, og skrelte meg over til West Side. Det var rett før jeg begynte på teaterhøgskolen. Jeg skrelte poteter i en uke, til hele mannskapet på Stavangerfjord. Jeg bodde hos noen slektninger i Brooklyn, og gikk og travet i gatene i Greenwich Village. «West Side Story» var filmen for meg, «Sound of Music» var nok for de litt yngre, minnes Ousdal.

Sverre Anker Ousdal (t.h.) og hans samboer Kjersti Holmen mottok sammen med Helge Jordal Amandakomiteens Ærespris i 2009. Foto: Solum, Stian Lysberg

Mistet synet

For seks år siden mistet han synet etter en levertransplantasjon. På det venstre øyet er det helt svart, mens han kan se lys, farger og konturer på det høyre. Likevel har han vært aktiv som skuespiller, og han fikk blant annet strålende kritikker etter avskjedsrollen som Kong Lear på Nationaltheatret. Sødal og Arredondo håper å lære noe av Ousdal gjennom dette prosjektet.

— Bare det å være til stede rundt Sverre, når han jobber med tekst, er lærerikt. Og det er sant det Skjønberg sa; Sverre tar scenen og han tar rommet. Vi kommer til å lære mye, sier Arredondo.

Hobbysnekker

Ousdal dro fra fødebyen Flekkefjord som 18-åring, for å studere ved teaterhøgskolen i Oslo. Men han vet godt hvor han kommer fra. Og etter at han kjøpte et hus på Jølle på Lista for snaue 20 år siden, har han tilbrakt mye tid der.

I 2007 ble Sverre Anker Ousdal hedret med en byste på Nationaltheatret. Foto: Solum, Stian Lysberg

— Det er bare 40 minutter til Flekkefjord. Jeg føler meg hjemme når jeg er på Lista. Jeg er her mye nå når jeg er pensjonist. Da jeg ikke var det, så var jeg her så ofte jeg kunne. Her driver jeg og snekrer litt, sier Ousdal, og forklarer at han bruker snekringen som avkobling.

— Når lyset slukkes på scenen om kvelden, så er det slutt og du kan aldri gjenta det. Men med et stykke tre, som du har høvla ned og legger fra deg om kvelden, så ligger det der like fint når du står opp neste dag. Kombinasjonen med et abstrakt yrke og en konkret hobby har fungert godt for meg, sier Ousdal.

Som nå får enda mer tid til hobbyen.

Setter opp ekstraforestillinger

Konsertversjonen av «The Sound of Music» har ikke premiere før 31. oktober. Likevel settes det allerede opp ekstraforestillinger.

Opprinnelig ble det satt opp tre forestillinger i Kilden fredag 31. oktober og lørdag 1. november, men et stort forhåndssalg har ført til to ekstraforestillinger.

— Vi har akkurat bikket 3000 solgte billetter, men med ekstraforestillingene ligger det fremdeles ute 4000 billetter, sier produsent Torstein Sødal, som skal spille den unge kaptein von Trapp i forestillingen.

Sverre Anker Ousdal og Sissel Kyrkjebø hadde de to hovedrollene da "The Sound of Music" ble satt opp på Chateau Neuf i 1988. Foto: NTB

Maria Arredondo spiller guvernanten Maria Rainer, og det er hentet inn 14 barn og ungdommer som skal veksle på å spille de sju barna.

— Den yngste er fire år, og hun kan alle sangene allerede, skryter Arredondo.

— Den eldste er 19 år. Skuespillerne er fra Risør i øst til Kvinesdal i vest. Og Ingrid Grøvan fra Lyngdal skal spille sjefsnonnen, sier Sødal.