Kristensen_Da gud ble til.jpg

Har en gud, eventuelt hele bunten av guder, skapt mennesket, eller er det enorme gudegalleriet i verden skapt av mennesker? Svaret på denne gamle gåten avhenger av hvem du spør. Skulle forfatteren og humanetikeren Kjell Kristensen være blant de spurte, er svaret klinkende klart. Mennesker har skapt sine guder selv. Alt som er sagt og skrevet om dem, er fortellinger og myter, de fleste av dem innvevd i hverandre. De blir en slags vandrehistorier. Kristensen begynner med begynnelsen og beveger seg nokså detaljert gjennom religionene til han ender med ekstreme utgaver som Children of God, Jehovas Vitner og lignende. Gjennomgangen er for så vidt grei nok, selv om det blir mye oppramsing. Jeg synes imidlertid han er unødvendig ufin mot kristendommen, kanskje fordi den som oss nærmest står lagligst til for hugg.

Han har selvsagt helt rett i at det er begått forferdelige overgrep i kristendommen og andre religioners navn. Det er en enkel øvelse å finne ankepunkter mot religionene, men bildet er nyansert. Hva har den kristne diakonien betydd? Luther var en arg antisemitt, men i hans lære lå kimer til demokratiet. Voltaire kan hedres for mye, men også han var antisemitt. Uansett er slike betraktninger ikke noe gudsbevis, eller omvendt. Kristiansen tar ofte den letteste veien i sin argumentasjon.

Min sterkeste innvendig mot Kristiansens budskap er kullsviertroen på vitenskapen og den rasjonelle tanke. Også her er der nyanser. Vi strir fortsatt med mange ubesvarte spørsmål, selv om gudene kategoriseres som overtro. Kristensen har også gjennomgående en mangel på drøfting av eget ståsted, noe jeg savner, både fordi det ville vært interessant og fordi det ville skapt en større troverdighet i fremstillingen, men han er tydelig for religionsfrihet. Noe av det beste i boka er hans sterke kritikk av kapitalismen og tidens pengejag. Der har vi skaffet oss en ny figur i guderekka, like heslig som mange av de andre, og den er i alle fall menneskeskapt.