— Jeg håper ingen tolker verkene som politisk propaganda, eller på en ensidig måte. Det er også humorelementer i mine verk, sier Anawana Haloba, som til daglig lever som kunstner i Oslo, sammen med sin mann og to barn.

Torsdag kveld er 38-åringen premiereklar på Sørlandets Kunstmuseum med utstillingen «Every day is for the thief and one day is for the owner», som består av to videoinstallasjoner. Hovedverket er bygd opp som en bunker, hvor en diktator bekjenner sine synder gjennom en videoinstallasjon i et skrifterom av marmor.

President Kaunda

Karl Olav Segrov Mortensen er kurator på utstillingen "Everyday is for the thief and one day is for the owner". Bildet er tatt tidligere denne uka, hvor hovedverket "<i>Confessions of a delusional dictator and a museum of guilt</i>" fortsatt var under konstruksjon. Foto: Kristian Hole

Utstillingen er inspirert av kunstnerens oppvekst i Zambia på 80— og 90-tallet, samt president Kenneth Kaunda og andre afrikanske diktatorer. Verkene tematiserer både ytringsfrihet og afrikansk historie i tiden etter koloniveldet. I barndommen var hjembyen Livingstone preget av flyangrep fra Sør-Afrika fordi Zambia huset mange frihetskjempere fra nabolandene.- På slutten av 1980-tallet ble store deler av Livingstone mørkelagt klokka 18. hver kveld. Grunnen til det var trusselen om flyangrep, og uten lys ble det vanskelig å se hvor de skulle bombe fra flyene sine. Mine søsken husker dette godt, men jeg har bare svake minner av det, forteller Haloba om perioden da Zambias første president Kenneth Kaunda styrte landet fram til hans død i 1991.

Kenneth Kaunda var Zambias første president. Han regjerte i perioden 1964 til 1991. Utstillingen er inspirert av hans hemmelige trygghetsbunkere under jorden. Foto: NTB Scanpix

Utstillingen er inspirert av tiden under Kaunda, og ideen rundt hovedverket er basert på presidentens ekte trygghetsbunkere, som ble holdt hemmelige fram til 1991. ## Dro til Norge

For snevre kunstmuligheter i hjemlandet gjorde at Haloba pakket kofferten i starten av 20-årene. Det førte henne til Norge i 2002. — I Zambia var det kun snakk om to kunstretninger: lag malerier eller skulpturer. Men jeg tenkte: hva om jeg vil gjøre noe helt annet da? Kunstkulturen var altfor snever for meg, og jeg tenkte i helt andre baner. I tillegg var det ingen mulighet for å ta bachelorgrad i emnet, så jeg bestemte meg for å dra til Kunstakademiet i Oslo i 2002. Helt siden da har jeg bodd i Norge, med unntak av halvannet år i Australia og Nederland, forteller Haloba.

— Hvordan tror du Sørlandet vil ta imot utstillingen?

— Jeg har ingen aning. Jeg kan bli skikkelig stresset før en premiere og tenke: er dette her bare dritt? «Har jeg virkelig gjort bra research?». Det er en lang tankeprosess bak en utstilling. Denne ideen har jeg hatt i hodet siden 2013. ## Venezia

Kurator Karl Olav Segrov Mortensen og kunstner Anawana Haloba. Foto: Kristian Hole

Kurator for utstillingen, Karl Olav Segrov Mortensen, ble først kjent med Halobas verk under en samtidskunstutstilling i Italia.— Etter å ha sett hennes kunstinstallasjoner på Venezia-biennalen i 2009, har jeg hatt lyst å få henne til Sørlandet. Jeg var på forhånd klar over at hun hadde en tilknytning til Norge, og det er gøy at vi nå fant en mulighet for et samarbeid, før hun skal videre til utstillinger i både USA, Zimbabwe, Tyskland og Brasil, sier Mortensen.