En dag blir en videokassett lagt utenfor døren deres. Den inneholder et opptak av dem, deres hverdagsliv. De forstår: Noen filmer dem. Kassettene fortsetter å komme, pluss kort og naive tegninger med groteske motiver.
Det finnes et uttrykk som heter «Angsten eter sjelen». Det er det som skjer med dem nå: De føler seg truet, invandert, overvåket, men det hele skjer helt stille. Og de vet ikke hvem «fienden» er. Det er nesten som å se ens egne kreftflekker på en skjerm, uten å kunne gjøre noe.
Georges begynner sin egen etterforskning, og sakte vokser en visshet i ham. Han er en plaget mann. Og en «fortrengningskunstner»: han har fortrengt små og store løgner, små og store svik. Han har konstant dårlig samvittighet og plages av mareritt.
Dette psykologiske dramaet er bygd opp etter et slags isfjellprinsipp: bare en åttedel er over vannflaten. Hvilket vil si: Selve teksten ligger under eller innbakt i de hverdagslige samtalene, og dramatikken er bildemessig ikke en stor, ytre dramatikk. Men gjennom en nøktern form, en form iblant nær det dokumentariske, oppleves «indre jordskjelv».
Men «Skjult» skal også leses på ytterligere en måte: Som en politisk film. Gjennom Georges liv, løgner og svik belyses også franske menneskers arroganse og selvrettferdighet overfor innvandrere, deres unnvikenhet til fordel for bekvemhet, deres innkapslethet og deres selvbeskyttelse.
Sum: En av de klareste, skarpeste og mest urovekkende filmer som ble skapt i 2005, av regissøren som tidligere har gitt oss «Bennys video» og «Funny Games».
Når hverdagen angripes
Skjult
Frankrike, Tyskland, Østerrike, Italia 2005
Regi og manus: Michael Haneke
Skuespillere: Daniel Auteuil, Juliette Binoche, Lester Makedonsky