Utgivelsen og resultatet beviser at det er profesjonelle og målbevisste aktører som står bak, og det er godt mulig det finnes et marked for Maiken Ahnger og hennes musikk.
Hun høres veldig ofte ut som en norsk utgave av Shania Twain. Det betyr at Ahnger stilmessig plasserer seg et sted mellom country og pop med en miks av lengtende ballader og humørfylte opptempo-låter. At hun synger på dialekt, er med på å gi låtene særpreg. Problemet er at melodiene inneholder for mange velkjente tricks og klisjeer. Det er litt synd, for tekstene er både underholdende og velskrevne.
Her er egentlig ingen helt store og minneverdige låter, men for mange kan nok dette fungere bra som party-musikk ut på kvelden. Maiken Ahnger kan godt komme til å finne seg et publikum med dette albumet.
RUNE SLYNGSTAD
MAIKEN AHNGER
Reke rundt på loffen
Kultur & Spetakkel
Records