RISØR: Vanndråpene kunne like gjerne falt på gåsa som på konsertgjengerne i Risør kirke i går kveld. Åpningskonserten på Risør Kammermusikkfest krevde at døra var vid og porten høy, da i overkant av 400 kammermusikklare mennesker sørget for fortettet stemning av festforventning.

Etter at festivalsjef Turid Birkeland fikk ønsket velkommen, var det Torkjell Berulfsen som hadde oppgaven med å jekke smilebåndene til takhøyde.

— Jeg har et dårlig forhold til Mozart. Jeg er «Se og Hør»-sjalu på den parykk-pjokken. Han er beviset på at musikk er det enkleste i verden. Det er bare snakk om å treffe rett tone til rett tid, sa Berulfsen, som også hadde mer alvorspregede tanker på lager.

— Hvor er musikken når den ikke blir spilt? Den er underveis, og den er her og nå, - i Risør, hvor den fremføres av musikere blant de beste i verden.

Program med bredde

Og det var Rosamonde-kvartetten som fikk jobben med å levere varene i verdensklasse, da Mozarts Strykekvartett i F-dur startet festen. Gjennom fire satser førte buer og strenger tilhørernes øreganger på muntervakre, småertende, dramatiske og lekende klangreiser.

Etter Mozart var det årets festivalkomponist, Mark-Anthony Turnage, som ble tolket. Og det av dirigent Christian Eggen, samt kunstnerisk av Lars Anders Tomter på bratsj, i tillegg til ytterligere åtte instrumenttraktører. Samtidsmusikken ble fulgt opp av «Ragtime» av Igor Stravinskij før pausen. Deretter fikk barn fra Risør barneskole bidra til mangfoldet, med verket «Wolfi» av Bjørn Kruse. Også Christian Polteras chello-tolkning av Henri Dutilleux fikk plass, før Mozart rammet inn kvelden med sopransang.

Folkelig musikkfest

Menneskene bak applaussalvene som runget mot Risør kirkes himmelmalte hvelving, var like forskjellige som musikkstykkene de klappet for. Kirkebenkene skiltet med lett blanding av stive snipper og fluffy fleece. Alt fra mormors stålgrå permkrøller til en tiårings kornblonde lugg rugget med i begeistringsbølgene. Mintgrønne Fjällreven-sekker minglet med strass- og gullportemoneer.

Tre som nøt musikken, fritt for dilldall, var Agnes Kruse (71), Borghild Kruse Rønning (76) og Kjerstin Voss (90). Søstrene Kruse hadde etter ivrig telefonjakt bare fått tak i én billett, som de ga til eldstemann, og selv slo de seg ned ved kirketrappen, med fluktstol, paraply og kaffetermos.

— Dette er sjette året vårt her, fortalte Agnes Kruse, som er tante til komponisten Bjørn Kruse.

— Her er det alltid koselig, enten det er inne i kirken eller utenfor. Det er veldig god lyd ved døren her, men vi får også akkopagnementet fra grusen her.

For Kjerstin Voss vekket feststarten gamle minner, og ga nye.

— Det var underbart å høre Mozart. Og Turnage var veldig spennende, det ligger stor arbeid i å få det så presist. Jazzen var festlig, og fikk det til å rykke i beina, smiler 90-åringen.

Kan ikke bli større

Også ordfører Lars Lauvhjell hadde tatt turen til den stappede kirken. - For en relativt lite vant musikkbruker gir dette ganske store opplevelser. Disse årene har lært meg å like denne musikken i større grad, når jeg får den så tett innpå meg, sa ordføreren.

Trengselen og billettkøene mente han var kommet for å bli. - Festivalen betyr veldig mye for oss, og den kan ikke bli større. Vi har ikke tid, konsertlokaler eller overnattingskapasitet. Men den rammen den har nå er veldig god å være i, og det er mange spennende tanker for festivalen framover.