"Final Fantasy" er den første spillefilmen som benytter såkalte CGI-skuespillere for å fortelle en historie på kinoduken. Selv om menneskefigurene i filmen er sterkt virkelighetstro, er det ikke den virkeligheten som omgir oss, filmskaperne vil gjenskape. Det er en slags "hypervirkelighet". En virkelighet hvor landskapene er litt utvidet, farvene litt skarpere, lydene litt mer intense. Kort fortalt: En ny virkelighet, men avfødt av en ny teknologi. Det som fortelles ligger tett opptil en tegneserie, uten at dette må oppfattes som nedlatende. De mennesker som ikke nærer respekt for tegneserier, er uvitende og/eller arrogante. Med tegneserier i denne forbindelsen, mener en at den futuristiske fortellingen i "Final Fantasy" har en form, en stil, en struktur, en konflikt, som en gjenkjenner fra mange av nåtidens tegneserier: Handlingen er lagt til året 2065. En meteor har truffet Jorden, og millioner av fremmede, destruktive vesener har beleiret den. De overlevende etter de første kampene har barrikadert seg. Men menneskenes ånd er motstandsdyktig og kreativ. En vitenskapskvinne, meget bestemt og meget kompetent, er et slags Jordens siste håp om å overvinne Jordens beleirere. Sammen med en eldre, mannlig mentor og en gruppe militære kjemper hun for å finne det siste leddet i en ånderekke, et funn som kan bli Jordens redning. Men hun må slåss både mot krigerske gjenferd av ubeskjedne dimensjoner og mot helt alminnelige menneskelige psykopater. Og mot eksplosjoner og geværer. Dette fungerer som en godt uttenkt og dyktig detaljert gjennomført tegneserie. Og i all overflødighet: Med datatekniske nyvinninger av imponerende art! Men en har en svevende følelse av at et rundt og gammelt begrep kan påhektes her: Det er en guttefilm. FINAL FANTASY
USA 2000
Regi: Hironobu Sakaguchi. Animasjonsfilm. Stemmer: Alec Baldwin. Steve Buccemi. Ving Rhames. Donald Sutherland. James Woods.