Likevel: Selv om du føler familielikheten med Eddie Murphy, står Lawrence stødig nok på egne bein, han har komikerpersonlighet nok til det. Er du gammel nok, tar du dette bildet: Tony Bennett likner Frank Sinatra, likevel er han en selvstendig artist, med sin egen profil. Videre: Det Eddie Murphy-aktige blir ikke mindre ved at det strøste komiske grepet er å kle seg ut som en eldre, meget frodig sørstatskvinne, Big Momma kallet. Vi husker meget godt Eddie Murphy og hans forkledninger i en ikke gammel komedie. Dette fokledningsgrepet fordi vår mann Martin Lawrence spiller en FBI-agent. Og får å komme til bunns i en bankran-sak, kler han seg ut som Big Momma. Denne komedien er svært lealaus og ustrukturert, dens sjarm og tiltrekning flyter fermt ovenpå av Martin Lawrences evne til å ro nesten alle gags og scener tørrskodd i land ved hjelp av sin energi, sin fantasi og sin timing. Filmen kan sees på som en rakett som aldri tar av mot de store luftlag, men som freser rundt på bakken og skaper mye fart og leven, ståk og virvar. Med andre ord: Den har avgjort sine små slagsider, iblant er den tom som kontoen etter fellesferien, men den besitter også en stabel fyrige stunder og øyeblikk. Og den overlever flott på nettopp dem. Big Momma.
USA 2000. Regi: Raja Gosnell.
Manus og story: Darryl Ouarles. Don Rhymer.
Produsenter: David Friendly. Michael Green.
Skuespilllere: Martin Lawrence. Nia Long. Paul Giamatti. Jascha Washington. Terence Howard. Ella Mitchell.