OSLO/KRISTIANSAND: Charlotte Qvale var sjenert, bekymret og asosial som liten. Hun elsket å gå på eventyrstund på biblioteket, for der var det høytlesning i gruppe og man kunne være sammen med andre uten å sosialisere seg. I Charlottes gruppe var det noen barn hun virkelig likte. De var snille og intuitive, ikke utilgjengelige og uberegnelige.

Jeg gikk hjem til mamma og sa at jeg var blitt så glad i radiobarna, og etter en stund skjønte hun at det var barna med Downs syndrom jeg hadde gitt det navnet. Jeg aner ikke hvorfor jeg kalte dem radiobarn, men jeg hadde det veldig fint med dem. De var også litt annerledes. Så EP-en er en bitteliten hyllest til annerledeshet, hvordan den enn måtte arte seg. De små skjevhetene som i mine øyne ofte definerer skjønnhet , sier Qvale.

Se Qvales musikkvideo "The Beginning Of The End" øverst i saken.

Begynte på nytt

Fredag slipper artisten EP-en "Radiochild", som inneholder fire låter. To av dem, "Kiss The Girls" og "The Beginning Of The End" har allerede blitt tungt listet på P3. De to øvrige, "Comfort Song" og "Shine My Way", er helt nye. Slippet feires med konsert på Blå i Oslo fredag kveld.

Egentlig skulle det bli en plate, der jeg samarbeidet med flere produsenter. Men da jeg møtte Thomas, så jeg lyset , forteller Qvale.

KJEMI: Charlotte Qvale og produsent Thomas Eriksen har funnet tonen sammen musikalsk. - Vi snakket samme språket. Og da føltes det riktig å begynne på nytt, sier den 33-årige artisten. Foto: Siv Dolmen

Hun tenker på Thomas Eriksen, produsenten som har sittet bak spakene under innspillingen av "Radiochild".— Som artist er du avhengig av å jobbe med en produsent som vet hva man snakker om. Jeg har jobbet med flinke folk tidligere også, men Thomas og jeg snakket samme språket. Og da føltes det riktig å begynne på nytt, sier den 33-årige artisten.

Synger om selvmord

De allerede innspilte låtene med andre produsenter blir ligger på vent, og fullengderen har blitt kuttet ned til en firespors EP. Temaet for Qvales låter, er som vanlig forholdsvis dystert.

"Comfort Song" handler om ei venninne som tok livet sitt for noen år siden, og den maktesløsheten man kjenner på da. "Shine my way" er en mørk tekst om kjærlighet. Jeg skriver aldri om hyggelig kjærlighet , humrer Qvale, før hun raskt legger til:

— Men det er ikke selvbiografisk, altså. Det hadde blitt kjedelig om artister bare skulle skrive om seg selv. Vi er ikke alltid spennende.

— Mitt sinne er en blanding av lyst og mørk på samme tid. Det kommer ut i låtene mine. Det er selvopplevd, men ikke nødvendigvis konkret, forklarer hun.

Skryt fra Eidsvåg

Qvale er kjent som en mulitikunstner, som både skriver, regisserer og utfører ulike former for scenekunst. Men etter møtet med produsent Eriksen, har musikken tatt mer og mer plass.

For å være ærlig så har jeg alltid visst ganske sikkert at det kom en dag der musikken ville være viktigst. Jeg har ventet på å møte en produsent der det klaffet ordentlig. Nå føler jeg meg på plass, og da er det vanskelig å si ja til andre ting. Det betyr ikke at jeg ikke vil gjøre andre prosjekter, men jeg har et helt klart fokus på musikken , sier Qvale.

EP: Slik ser coveret på EP-en "Radiochild" ut. Foto: Solveig Selj

Andre artister har også fått med seg Qvales låter. 1. november tvitret Bjørn Eidsvåg følgende til sine drøyt 65.000 følgere: "Jeg syns The Beginning Of The End, med @charlotteqvale , er en strålende poplåt."

Jeg tenkte "Hæ?". Jeg måtte lese det ti ganger, så printet jeg det ut og hang det på inspirasjonsveggen min. Det blir ikke så mye mer høvding enn det , sier Qvale stolt.

Se Qvales musikkvideo "The Beginning Of The End" øverst i saken , og si om du er enig med Bjørn Eidsvåg i kommentarfeltet under.