BOKForfatter: José SaramagoTittel: DEN ANDRE MANNENRomanForlag: CappelenEn hver ny bok av den portugisiske nobelprisvinneren José Saramago er et sjansespill. Orker du å følge hans premisser for fortellingen, eller gjør du de ikke? Saramagos språk og fortellerstil kan være så snirklete, så full av bisetninger, tankespinn og omveier, at den sette leseren på en alvorlig prøve. Enten går du inn i Saramagos litterære univers fullt og helt, eller så er det bare å gi opp. I hans siste oversettelse til norsk, Den andre mannen, drives lesningen fram av plottet, den konkrete historien, nesten på tross av måten den er fortalt på: En gymnasielektor i historie titter tilfeldig på en gammel videofilm og oppdager til sitt store sjokk at en av birolleinnehavnerne likner ham selv på en prikk. Resten av boken beskriver lektorens jakt på sin dobbelgjenger, og de skjebnesvangere konsekvensene det får at de to møter hverandre i kjøtt og blod. For «det er ikke plass til mer enn en av oss» i denne verden. José Saramango regnes som den største modernistiske fornyeren av portugisisk romankunst. Skrivekunsten hans kjennetegnes av et språk der hypotesene, mulighetene, alternativene og spørsmålene hele tiden gjennomborer teksten slik at den konkrete handlingen hele tiden problematiseres. I denne boken er leseren aldri sikker på hvilke løsninger hovedpersonen vil velge for å takle dilemmaet han er havnet opp i. Saramago legger alle løsningsmuligheter fram for leseren, og lander til slutt på ett av dem — ofte stikk i strid med det som synes «fornuftig». På den måte blir romanen en slags skjebnefortelling om hva som skjer med et lite menneske i konvensjonenes og tilfeldighetenes vold. Historien om gymnasielæreren som brutalt må erkjenne at han ikke er det eneste eksemplar av seg selv, peker rett inn i vår tid med kloning og mangfoldiggjøring av enkeltmennesker som en større og større mulighet. Likevel er det den eksistensielle dimensjonen i Saramagos ateistiske fornuftsunivers som gjør Den andre mannen til en stor, men slitsom, leseropplevelse. Mellom de sparsomme punktumene, og desto flere kommaer, øser den 82 år gamle Saramago ut et helt livs erfaringer, kunnskaper og tanker slik at de konkrete, hverdagslige livsytringene svulmer opp til universelle og tidløse fortellinger om det å være menneske. Kåre Stoveland