Det ser ikke ut til at spillutviklerne skal bli lei av andre verdenskrig, selv om det etter hvert har blitt uhorvelig mange spill der målet er å stoppe Hitler og skurkegjengen hans fra å oppnå verdensherredømme. Spillet Brothers in Arms gjorde for en stund siden at vi ble interessert i blåse nazier til de evige jaktmarker igjen, gjennom å gi deg medsoldater du ble skikkelig kjent med, og som du virkelig brydde deg om å holde i live på slagmarken.
Call of Duty 2 bryr seg ikke videre om de andre soldatene du slåss side om side med. De er stort sett en svær gjeng med kanonføde, og spillet er på denne måten ganske likt alle andre spill i sjangeren. Men likevel er Call of Duty 2 ekstremt bra greier. Du føler deg som en liten brikke i et stort spill, og når alt kommer til alt, vil jeg nok tro at det viktigste for enhver soldat som befinner seg i skyttergraver med kuler susende rundt ørene, er å holde seg selv i live. Fiendene er smarte, og de skriker og skråler kontinuerlig, noe som gir en komplett panisk stemning. Av og til legger de seg i bakhold og omgrupperer seg, avhengig av hva du velger å gjøre.
Det mest slående med Call of Duty 2 er de fantastiske omgivelsene. Det føles som du er på en virkelig slagmark, og mens ruiner og hus i andre spill ofte virker litt unaturlige, og som om de er laget for å muliggjøre snedige spilltaktikker, virker det her som du er i omgivelser fra virkeligheten.
Det er nesten ingen resirkulering av omgivelser, hvert eneste oppdrag du må utføre frakter deg til nye, like detaljerte steder, der du må finne ut hva som er den beste metoden for å knuse nazigjengen før de skyter deg.
Mens du i det første spillet måtte løpe rundt og lete etter helsepakker når du fikk deg en knekk, har man nå gått over til en Halo-aktig regenerering av helsen. Det vil si at hvis du skulle være så uheldig å få en salve fra fi i fleisen, er det bare å gå i dekning bak et eller annet og vente til skjermen ikke er rød i kantene lenger. Kanskje ikke så realistisk, men tross alt, systemet med at en pakke bandasjer fikser avrevne armer og bein har vel aldri vært helt øverst på realismeskalaen det heller.
Det eneste som er litt merkelig med Call of Duty 2, og som koster spillet toppkarakteren, er måten granater oppfører seg på. Av og til virker de som de skal, og tar seg av alle fiendene i for eksempel en maskingeværstilling. Men noen ganger er det helt umulig å få tatt knekken på bandittene, selv etter å ha kastet fire granater som eksploderer i fanget på dem. Det er også litt irriterende at medsoldatene dine sjelden er smarte nok til å kaste granater tilbake når de havner i nærheten.
Men dette er egentlig flisespikkeri. Call of Duty 2 er uten tvil det beste spillet fra andre verdenskrig for øyeblikket.
TORE SAND
Call of Duty 2
Activision/Infinity Ward
Sjanger: Førstepersonsaction
Alder: 16+
Plattformer: PC, kommer senere til Xbox 360