Spider

Handlingen er lagt til East London, i 1960— og 1980-årene.Vi forstår, lag på lag, at han krysser sin barndoms spor, og glimt for glimt lyslegges hans barndom: ensomhet, isolasjon, avhengighet av moren, forholdet til faren, fantasien, angsten. Og det tiltakende mørket i hans konfliktfylte og pressede sinn, et mørke som gis næring av farens utroskap. Eller hva han tror er farens utroskap. Det fortalte blir ikke malt med store og entydige bokstaver. Det gis i nåværende oppførsel paret med tilbakeblikk, slik han opplevde dem. Det er en fortellerform som ikke alltid, slett ikke alltid, trykklegger det konkrete sette og opplevde. Formen viser ofte noe bak det som skjer - anelser, bilder på grensen mellom det ubevisste og bevisste, tvangstanker, tvangsbilder. Og gjennom disse bitene rulles det sakte opp en personlig tragedie. Og en mental tilstand/et mentalt landskap. Dette er ingen film med store, ytre muskler, men den besitter et dypt, betvingende indre dirr. Et dirr som selvfølgelig regissør David Cronenberg skal applauderes for. «Spider» føles som en av hans mest avdempede, men samtidig beste filmer. Hans regikunst er tett sammenvevd med et intelligent og nøye gjennomarbeidet manus, med fornemme, formbevisste skuespillere, og med en musikk som både utdyper og tilspisser. «Spider» er en film som ofte hvisker, men det er en hviskning som uroer og gjør vondt.SpiderEngland 2002Regi: David CronenbergManus: Patrick McGrath etter egen romanProdusenter: Cathrine Bailey. David Cronenberg. Samuel HadidaMusikk: Howard ShoreSkuespillere: Ralph Fiennes. Gabriel Byrne. Miranda Richardsson. Lynn Redgarve. Bradely Hall.