Denne boken drøfter og presenterer noen av Utsmykkingsfondets sentrale prosjekter de siste årene, blant andre høgskolen på Gimlemoen.I boka Kunst i offentlige rom inviteres det til en kritisk refleksjon om hva som i det hele tatt ligger i begreper som «utsmykking» og «det offentlige rom» i dagens kunnskapssamfunn. En av bokens sentrale påstander er at den tradisjonelle utsmykkingstankegangen står for fall. Samfunnsutviklingen stiller kunsten i det offentlige rom overfor nye utfordringer, og tvinger både kunstnere og utsmykkere til nyskapning. Kalle Grude påstår i boken at kunst i en offentlig sammenheng ikke nødvendigvis må utføres i bestandige materialer og stå der, på det samme offentlige stedet, bestandig.Jenny Holzer er en av dem som uttaler seg om temaet. Hun regnes som en innflytelsesrik billedkunstner på den internasjonale arena. Det er Holzer som står bak et av hovedverkene i kunstsamlingen på Gimlemoen. På campusen på Gimlemoen har hun laget en installasjon som hovedsakelig består av benker og bord i granitt hvor kunstnerens egne tekster er gravert inn. Hun startet sin karriere på et slags subkulturnivå, med å klistre opp plakater med såkalte oneliners rundt om i gatene på Lower Manhattan i New York. Siden har hun påvirket en rekke offentlige steder med sine tekster.I Kunst i det offentlige rom blir hun spurt om det er ønskelig å integrere kunst og arkitektur? «Integrering kan være ønskelig, men jeg tror også det er bra for kunst å være i et absolutt motsetningsforhold til sine omgivelser», svarer hun.Jenny Holzer påpeker at integrering aldri bør være en norm for kunst. Kunst skal ifølge Holzer være seriøs, vanskelig, og noen ganger til og med heslig, slik også verden er. Også arkitektur trenger noe av dette, fremholder hun.Holzer sier om utsmykkingen på Gimlemoen, «at det er skremmende å skulle presentere noe for intelligente unge mennesker. Jeg bekymrer meg alltid for om det er interessant og relevant for dem».En utdanningsinstitusjon er intet sementert sted, men skal være i stadig utvikling. Kunst plassert i en slik sammenheng skal være en del av et miljø i en kontinuerlig bevegelse. Det krever at den tåler en slik kompleksitet, og derfor må den ifølge Holzer ha en åpenhet som også tåler tid. Hvordan Jenny Holzers bord og benker vil virke på HiA-studentene kan bare tiden vise. Men selv håper hun at kunsten hennes ikke kommer til å kjede noen. Holzer uttaler også at arkitekturen på Gimlemoen er både inkluderende, logisk og funksjonell. «Bygningene er fint plassert i et virkelig flott landskap. Jeg misunner studentene,» heter det i boken.I tillegg til artikler knyttet til problemstillingene om offentlig utsmykking, presenterer boken utvalgte utsmykninger i Utsmykkingfondets regi eller med støtte fra fondet i perioden 1996-2002. I billedpresentasjonen har også kunstverkene på Gimlemoen fått en sentral plass.Bokens konklusjon er at en evaluering av Utsmykkingsfondet, som vil måtte innebære både en analyse av dagens situasjon og en plan for fondets fremtidig funksjoner, er nødvendig.BOKKunst i offentlige romForlaget PressFagbokTerje Eriksen