I denne filmen tolker hun Purslane/Pursy.
Hun lever en forsoffen tilværelse, sammen med en like forsoffen fyr. Hun er i en gråsone til det komplett likegyldige, i ferd med å miste troen og håpet på seg selv og livet.
Hun får beskjed om at moren hennes, en tidligere bluessangerinne, er død i New Orleans. Hun har ikke hatt kontakt med henne på lenge.
Hun drar til morens hus og møter to menn som sier de er medeiere i morens hus: Bobby Long (John Travolta), en tidligere professor i litteratur, og hans tidligere stjerneelev, Lawson (Gabriel Macht).
To lett skakkjørte, alkoholtørste og litteraturelskende menn.
Møtet med de to får Purslane til å stoppe opp, tenke, for så å revurdere livet sitt, mulighetene og, unnskyld uttrykket, de alvorlige gledene.
Hun blir for alvor interessert i sin egen mor, hennes liv, karakter og talent.
Det er ingen tradisjonell trekant, dette her. Det er, foruten utviklingen i Purslane, en stemningstung, lavmælt og meget inntagende film om et ukonvensjonelt vennskap mellom tre vidt forskjellige mennesker, med stor aldersspredning.
Og på sitt nedtonende vis: En film som sier Ja til Livet.
Scarlett Johansson vet vi kan tolke slike roller sånn at du føler de har stjernestøv over seg. Langt større er gleden/overraskelsen over Travoltas detaljfine og formsikre spill her.
Filmen er tidvis meget litterær, i betydningen full av litterære sitater og — hentydninger.
For undertegnede, som elsker god litteratur, er dette elementet en stor, stor bonus.
Andre monne synes det helt motsatte...
Knut Holt
A Love Song for Bobby Long
USA 2005
Regi og manus: Shaninee Gabel
Skuespillere: Scarlett Johansson, John Travolta, Gabriel Macht