Kaptein Sabeltann er grusom og nådeløs: særlig mot foreldreører som hører kassetten hans for firehundreogtrettende gang. Nå seiler han igjen med en ny CD, og hvor mange ganger tåler du å høre "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya" før du tørner? Umiddelbart synes sjansen for å bli gal av den nye CDen mindre enn for Sabeltanns foregående. Etter visse kriterier er musikken her nemlig flere hakk bedre. Tidligere gikk piratsangene med sjelløst plastikk-komp, men nå har Terje Formoe laget langt mer akustisk og levende musikk. Det har han hatt hjelp til av folk som Per Elias Drabløs, Rolf Kristensen, Ottar Nesje og Hege Rimestad. De tre førstnevnte spiller i Secret Garden. En annen årsak til at du neppe blir gal av denne plata er at poden ikke kommer til å spille den så mange ganger. For mens de foregående utgivelsene har vært hørespill med musikk, er den nye plata kun 12 piratsanger; de fleste av dem nye. Dermed forsvinner den magiske dramaturgien som en tre-fireåring aldri, aldri går lei av. Men den kommer nok senere, for denne CDen er kun forløperen for en ny teaterforestilling som skal ha premiere neste sommer. Derfor er det overveiende sannsynlig at noen av de samme sangene dukker opp på en ny hørespill-CD til neste år. Uten hørespill mellom sangene, stilles desto større krav til låtskrivingen for å holde på barnas interesse. Men få av sangene på Sabeltanns nyeste synes å ha det store hitpotensialet. Vi frykter likevel for at platas eneste plastikk-diskosang "Tiger-Tim" kan bli en slager. Refreng og arrangement er nemlig veldig, veldig likt Dr. Bombays "Calcutta" som solgte som saftis til de yngste sist høst. Formoe følger kjent suksessoppskrift også på "Heksesangen". Lydbildet og arrangementet har nemlig samme syntetiske "tyrkisk grand prix"-vri som visa om Grusomme Gabriel hadde. Ellers skal Sabeltann har credit for å ha prøvd ting han ikke har gjort før: for eksempel kunne "Sjørøverrock" like gjerne hett "Trønderrock". Og "For fulle seil" kunne med en annen tekst vært sunget uten skam av en hvilken som helst irsk folk-gruppe. Her er det banjo og fele, og en sen aften på Paddys hadde ikke en kjeft reagert om denne kom over høyttalerne. "Pelle og Pysas duell" har også mye folkemusikk i seg. Men om noe av materialet er fint tolerabelt er andre sanger direkte grusomme, slik som for eksempel balladen "Du og jeg" med vokal av Janne Formoe. Maken til vammelt klin skal du lete lenge etter. "Greven av Gral" (grusom og gal) er også fæle greier. Men som sagt: det er liten sjanse for at du blir sprø av denne plata. Sabeltannmusikken har som sagt blitt jevnt over bedre, og det er heller ikke så stor fare for at du får høre den mer enn et par hundre ganger. Terje Formoe:
"Kaptein Sabeltann og den forheksede øya"
GRCD 3033 Torgeir Eikeland