OSLO: Fire år senere er Seierstad blitt merkevare og den første boken er kommet i ny utgave.For to år siden sa Åsne i et intervju at høy inntekt vil komme i konflikt med hennes verdisyn. I dag har forfatteren solgt mer enn én million bøker.— Lever du i konflikt med ditt radikale jeg?- Nå som jeg har tjent så mye penger på bokhandleren, er det umulig for meg å beholde alle pengene selv. Jeg har lært hjemme at man skal dele. Jeg bygger en jenteskole for 450 elever i Afghanistan og har gitt penger til en jordmorutdanning i landet. Kanskje kan én av de unge jentene som har fått skolegang kan bli president en dag, kanskje de faglærte jordmødrene kan få ned barnedødeligheten, drømmer Åsne. Det er den norske Afghanistankomiteen som forvalter forfatterens milliongave.- Jeg kommer til å fortsette å dele med andre, men først vil jeg se hvordan disse prosjektene går. Kanskje jeg kan bygge en skole i Irak også, tenker 34-åringen høyt. Portretter

Denne uken kom Åsnes første bok Med ryggen mot verden i ny utgave. I boken portretterer forfatteren 14 serbere. Journalisten Bojana er truet på livet. Bonden Zoran er besatt av Milosevic, mens Sveta tror bare Gud kan redde Serbia. Det er noen av historiene i Åsnes siste bok. Her det ikke politikk, men serbernes tanker om livet, forfatteren har lett etter. I vår, fire år etter at boken ble utgitt første gang, reiste hun tilbake til Serbia for å oppsøke bokens hovedpersoner og fortelle hvordan det har gått med dem.- Hvorfor var det viktig å utgi boken på nytt?- Det var ikke noe jeg kom på selv. Svenskene ville gi den ut nå, men det synes jeg var litt rart, sånn flere år etter at den kom ut, forteller Åsne og former hånden som et telefonrør hun løfter mot øret. Ordene tar en svensk vending da forfatteren referer fra samtalen med forleggeren i Stockholm.- Nei, sa jeg. Hvis jeg skal gi den ut på nytt, må det gjøres ordentlig. Da reiser jeg ned igjen for å treffe alle personene i boken, sier Åsne bestemt. Åsne hadde glemt Balkan. Verden hadde glemt Balkan. Etter 11.september var ikke verdens oppmerksomhet lenger rettet mot øst. Men serberne lever fremdeles i et samfunn i krise. - Den siste reisen tilførte en ny psykologisk dimensjon til boken. Nå fikk jeg muligheten til å følge hovedpersonene gjennom tre tidsepoker. Det var spennende å se hvordan de taklet endringene i en konflikt der tapere ble vinnere og vinnere ble tapere. Tiden er så verdifull, sier Åsne. Bødler

Krigsjournalistens interesse for serberne våknet i påsken 1999. Da sto hun på grensen til Kosovo og stilte spørsmål for NRK Dagsrevyen til albanere som strømmet ut.- Jeg opplevde albanernes skjebne på nært hold og Serbia i rollen som overgriper. Jeg klarte ikke slutte å fundere over disse Balkans bødler, Europas utstøtte. Da spurte jeg meg selv: hvem er disse serberne, hvordan er de egentlig?, spør Åsne. Mye kan tyde på at når denne journalisten grubler på noe, gir hun seg ikke før hun får svar. Åsne leste side opp og side ned om Slobodan Milosevics maktstrategi og krigsmaskin, om den vingestekkede opposisjonen og undertrykkelsen. Men hun fant lite om hvem menneskene var, og få måneder senere var hun på plass i Serbia for å snakke med dem.Åsne fant tretten enkeltmennesker og en familie som hun fulgte vinteren for fire år siden. Hun besøkte dem igjen i 2001 og nå senest i vår. Forfatteren har funnet frem til et mangfold av serbere. I boken møter vi alt fra nasjonalister og svartebørshandlere til prester og rockestjerner.- Det var et puslespill å finne fram til de riktige personene. Jeg har fått skryt av serbere som har lest boken, de kjenner seg igjen, sier Åsne og legger til. - Det var litt deilig med skryt nå etter alt oppstyret rundt bokhandleren. Det er klart man blir sliten av sånt, sukker hun.- Hva er det med deg som gjør at folk slipper deg inn og stoler på deg?- En engelsk journalist spurte meg om det samme. Han lurte på om det er det tilsynelatende uskyldige ansiktsutrykket mitt som gir meg innpass, ler Åsne.- Interessen. Det må være interessen. Jeg har et genuint ønske om å forstå. Jeg vil vite hva folk virkelig mener. Det skinner nok gjennom i alt jeg gjør. Dessuten er tid viktig. Man kan ikke få menneskers innerste tanker med en gang. Det er ikke mer genialt enn som så, sier hun. Skarp frokost

— Det drikkes mye i boken, kanskje det hjelper i jakten på folks innerste tanker?- Uff, det kan tolkes litt feil med all den drikkingen. I Serbia setter man fram sylskarp rakija hver gang det kommer gjester, forklarer Åsne.- Og da må man drikke?- Å ja, det må man. Men vet du hva? Det hadde ikke falt meg inn å ta en drink her hjemme før jeg går på jobb. Men på kjøkkenet hos bonden Deda Bora var nettopp morgenritualet med sterk tyrkisk kaffe og rakija en utrolig opplevelse, sier forfatteren og viser til besøket hjemme hos en av de 14 hovedpersonene i boken.- Hvilke av personene gjorde mest inntrykk på deg?- Rockestjernen Rambo Amadeus er helt genial. Han er morsom og rar og veldig skarp.Åsne snakker varmt om mannen som har skylden for at hun rykket rett inn på Serbias hitlister. Ikke som forfatter, men som sanger. Hun ler.- Det var kjempe morsomt, mer morsomt enn vakkert. Jeg husker veldig godt at Rambo ringte.- Hey, let's make a deal. I will be in your book, if you will be on my cd. En midnattstime senere sto Åsne i studio med rockeren Rambo, en av Serbias mest nyskapende musikere. Han hadde hørt forfatteren synge Eg rodde meg ut på seiergrunnen under en båttur da motoren gikk i stykker i den bekmørke Balkannatten. I studio ba han henne gjenta den norske visesangen. Åsnes klare vokal ble dermed mikset inn i av låtene. Ikke nok med det, utover i sangen improviserer forfatteren, fremdeles på norsk, frem historien om to fiskere som går løs på hverandre med fiskestenger.- Den låter helt patetisk på norsk, men det synes Rambo bare er kult, ler Åsne som er storfornøyd med å ha klatret til topps på serbiske hitlister med det hun kaller en midt på treet-stemme. Det viktigste for henne var å få rockeren med i boken. Uskyldig

Åsne kan ikke huske å ha inngått liknende avtaler tidligere for overtale et intervjuobjekt. Som journalist har 34-åringen reist verden rundt. Hun har dekket krigene i Afghanistan og Irak for en rekke nordiske medier. Hun har vært korrespondent for Arbeiderbladet i Moskva og på Balkan for Dagsrevyen og rapportert hjem fra både Latin-Amerika og Kina. Hun har dessuten rukket å skrive bøker fra de tre krigsherjede områder.Én av de serbiske kvinnene Åsne møter, spør hvor gammel hun er. Forfatteren forteller at hun er 34 år og får som svar at da kvinnen var på samme alder hadde hun allerede født tre barn, hvorpå Åsne sier at hun har rukket å skrive tre bøker.- Har du valgt bort kjærlighet og familie til fordel for karrieren?- Jeg hadde ikke kunnet gjennomføre alt jeg har gjort dersom jeg hadde hatt barn og familie. Ting skjer og ting skjer ikke i livet. Mer tror jeg ikke jeg vil si om den saken, sier Åsne.- Det kan virke som om alt som skjer i livet ditt, skjer på instinkt?- Hvis det skjer noe spennende ute i verden, tenker jeg med en gang at dette vil jeg være med å dekke. Dermed kan du godt si at jeg styres av instinkt og impuls. Hvordan ble jeg den eneste norske som var i Bagdad da Bagdad falt og i Kabul da Kabul falt? Det er en viss taktikk og strategi som ligger bak, innrømmer Åsne. Til USA

Hun gleder seg til høsten. Om kort tid reiser Åsne til USA for å dekke den amerikanske valgkampen for blant annet Fædrelandsvennen og Aftenposten. Åtte lørdager fram til valget i november, skal journalisten bringe amerikanere inn i norske spalter.- Det er et helt nytt felt for meg. Jeg skal ikke dekke den politiske delen av valgkampen, men jeg skal finne ut hvem de amerikanske velgerne egentlig er, forteller Åsne spent.I 2003 sa hun at 2004 skulle bli et hvileår. Men da svenskene rotet i bokplanene hennes, ble det nok et hektisk år. Den tredje utgaven av Med ryggen mot verden ble utgitt denne uken. Etter en travel uke med intervjuer og tv-opptredener, setter Åsne seg på flyet til USA allerede i neste uke.- Hviler du aldri?- I 2005 kanskje, ler Åsne før hun utdyper. - Jeg hadde faktisk en rolig vinter. Jeg gikk mye på ski fram til påske. Jeg tenker så godt når jeg går på ski, da går jeg bakover i tankene og rydder opp i ting, forklarer forfatteren.- Ligger du aldri på sofaen og gjør ingenting?- Altfor sjelden. Men det skal jeg gjøre mer av framover, sier Åsne pliktoppfyllende og bestemt. Så tenker hun seg om og setter opp en skeptisk mine.- Nei, forresten. Det er ikke min sterke side.