KRISTIANSAND: Vi befinner oss i en innrøkt, klam og snuskete murkjeller i Tordenskjoldsgate. Den nøyaktig samme kjelleren som det smått legendariske bandet Munch forlot senhøstes 1991. Nå gjenoppstår det som {lt}endOfloop{gt}.— Det er lyd i den ennå, sier Alf Solbakken (43), stryker ømt på gitaren og gliser skjevt bak en tykk eim av rullingsrøyk. Han har ikke rørt gitaren på fjorten år. Sist han spilte i band hadde Norge ennå ikke arrangert olympiske leker på Lillehammer, Myggen spilte for Start og Quartfestivalen var ennå ikke født{hellip}- Alf bare plugga inn ledningen og begynte å spille. Som vanlig gadd han ikke stemme gitaren, sier Ivar Mykland mens latteren vokser i takt med at murpussen flasser. - Det meste er som før, det er akkurat som om vi har vært ute i to minutter og pisset, ler bassist Rune Bergstø (39). To ungsauer

Selv jobber han som filmskaper og småbarnspappa. Alf Solbakken er arbeidsledig etter å ha jobbet med Quartfestivalen siden dens fødsel. Ivar Mykland er prosjektrådgiver i Cultiva.- Og så har vi hentet inn to ungsauer for å dra ned snittalderen, ler Ivar. En av byens mest ettertraktede trommiser, Tommy Jackson (30), er hentet inn for å gi støyrockerne taktfaste holdepunkter, mens Trond Tornes (38) fargelegger det hele med skjeve tangenter. - Jeg trodde ikke det var sant da jeg ble spurt om å være med, sier en tydelig stolt Tommy Jackson.Han var akkurat blitt kjønnsmoden da Munch herjet undergrunden som verst på slutten av 80-tallet. - Stemningen i musikken er helt unik, jeg har aldri hørt noe lignende. Alf, Ivar og Rune er mine gamle helter, men jeg har aldri hørt dem bedre enn nå, sier Jackson, og legger til: - Det er umulig å forklare hvordan det låter. Men det er det særeste av det særeste jeg noen gang har vært borti. Alf spiller gitar på en måte som ingen andre i verden er i nærheten av, sier Jackson. - Jeg spiller ikke gitar, jeg bruker gitaren. Jeg vet ikke navnet på grepene eller tonene jeg spiller, men jeg vet hvor jeg finner dem på gripebrettet, sier Alf.Gir du Alf Solbakken Lillebjørns gitarbok, ja så er han sjakk matt.- Da er jeg helt sjanseløs, ler 44-åringen. Spiller på Mono

Når Kristiansands veteranrockere nå har gjenoppstått er det under navnet {lt}endOfloop{gt}.- Det er ikke gamle Munch. Dette er en annen greie, understreker Ivar Mykland.Kommende helg har de fått en spillejobb som flere norske band siklet etter. De skal som eneste band spille på burdagsfesten til konsertscenen Mono i Oslo. I halvannet år har de forberedt seg nede i murkjelleren. - Da gutta på Mono hørte at vi var tilbake i øvingslokalet ble de veldig gira på at vi skulle spille, og for oss var det en perfekt greie. Vi digger stedet, Mono har den rette attituden, de rette folkene og en unik stemning, sier Ivar Mykland. Når helgens spillejobb er unnagjort starter arbeidet med å legge siste hånd på cd-utgivelsen. Som seg hør og bør har gutta børstet støv og mugg av sin egen gamle label, T23. Flere konsertjobber har de ikke tenkt på.- Vi skal vurdere ethvert tilbud, selvfølgelig, sier Ivar Mykland. - Og hvis Quart spør? - Da er det et tilbud på lik linje med andre, sier Mykland, super inn rullingsen og tørker svetten.- Som du skjønner handler dette aller mest om det sosiale. Vi har gamle kropper, vi tåler ikke så mye som tidligere. Vi er å regne som en elektrisk syforening, humrer Mykland.Helt stille i en krok sitter Rune Bergstø og ser ut som julenissens sinte halvbror. Omsider åpner han kjeften:- Jeg har regnet litt på det, til sammen er vi 194 år gamle{hellip}